Ordforråd i form av opprinnelse. Lexisk system av det moderne russiske språket. Nye ord

Det russiske språket, som alle andre, har sitt egetet leksikalsk system som har blitt dannet over ikke bare århundrer, men til og med årtusener. Ordforrådet har forskjellig opprinnelse. Både innfødte russiske og lånte ord skiller seg ut i det. Grammatisk ordforråd og opprinnelsen til ord studeres på skolen, så vel som ved filologiske fakulteter.

Grunnleggende konsepter

Det russiske språket har et rikt leksikalsk system,dannelsen som begynte i den neolitiske tiden og fortsetter i dag. Noen ord forsvinner fra språkets aktive vokabular, blir til arkaisme, andre tvert imot trenger inn i talen vår, blir en integrert del av den.

I språksystemet, ordforråd fra synspunktopprinnelsen er delt inn i lånt og innfødt russisk. Det innfødte russiske vokabularet utgjør omtrent 90% av den totale leksikale sammensetningen. Resten er utlånt. I tillegg blir ordboken vår hvert år fylt opp med nye ord og begreper som oppstår som følge av vitenskapelig og teknologisk fremgang.

Primært russisk ordforråd

Primært russisk vokabular utgjør hovedlaget. I denne gruppen skilles følgende undergrupper, korrelert med utviklingsstadiene, ikke bare for språket, men også for menneskene selv:

1. Indoeuropeisk ordforråd.
2. Vanlig slavisk.
3. Gammel russisk.
4. Egentlig russisk.

Ordene som dukket opp i disse periodene danner grunnlaget, ryggraden i vokabularet vårt. Det er han som bør vurderes i utgangspunktet.

Indoeuropeisk periode

Primært russisk ordforråd sett fra synspunktetopprinnelsen går tilbake til den neolitiske perioden. Perioden er preget av tilstedeværelsen av ett felles protospråk-indoeuropeisk, som fungerte rundt 2. årtusen f.Kr. Ordene til denne gruppen inkluderer navn på dyr, konsepter for å betegne slektskap, mat. For eksempel: mor, datter, okse, okse, kjøtt annen. Alle har konsonantkorrespondanser på andre språk. For eksempel ordet mor har en lignende lyd på engelsk (mor), og på tysk (mumle).

Vanlig slavisk scene

Vanlig slavisk vokabular oppsto rundt det 6. århundre e.Kr. Den ble arvet fra forskjellige stammer som bodde på Balkan, Sentral- og Øst-Europa.

Ordforrådet i denne perioden refererer tilleksiko-semantiske grupper som brukes til å betegne navn på kroppsdeler, dyr, naturfenomener, tidsperioder, planter og blomster, navn på deler av bygninger, verktøy. De mest slående eksemplene på ordforråd bevart fra denne perioden: eik, lind, granbor, tre, blad, hirse, bygg, bark, hakke, hus, baldakin, ly, kylling, gås, kvass, gelé. Laget i dette ordforrådet er hovedsakelig iboende for de slaviske folkene.

Gammel russisk periode

Gammel russisk (eller østslavisk) ordforrådtrengt inn i leksikonet vårt under bosetningen av slaver på tvers av det moderne Europas territorium, omtrent i det 11.-9. århundre. Dette inkluderer også perioden med dannelsen av dannelsen av staten Kievan Rus, det vil si det 9.-14. Århundre. Gjelder ord som f.eks bra, grå, onkel, blonder, finke, ekorn, førti, nitti, i dag.

Disse ordene er også preget av tilstedeværelsen av prefikser v-, du-, do-, vz-... For eksempel: peloton, slå ut, avslutte, ta igjen.

Du kan finne ordforrådet som ble dannet i denne perioden bare på russisk, ukrainsk og hviterussisk.

Perioden for dannelsen av det russiske folket

Fra XIV århundre begynner det russiske språket å dukke oppnytt grammatisk vokabular. Disse ordene vises etter at det gamle slaviske språket kollapset til russisk, ukrainsk og hviterussisk. Riktig russiske ord inkluderer som f.eks knurre, tapet, kålruller, opplevelse.

Dette inkluderer alle substantiv dannet med suffikser -shealer, -etterforsker, -offentlig, -sh (a)... For eksempel: brannslukker, partisans, nasjonalitet, rutete... Dette inkluderer også adverb bondestil, høststil, Verb skjelving, krasj, bekymring.

Når du kjenner disse funksjonene, kan du enkelt beregne ordene som er dannet på dette utviklingsstadiet.

Denne perioden er den siste i dannelsen av hovedlaget av riktige russiske leksemer.

Lånt ordforråd

Siden antikken har det russiske folket utviklet seg ikke barehandels- og kulturelle bånd, men også politiske, militære. Alt dette førte til språklån. En gang på russisk endret et ord i språkets leksikalske system seg under dets påvirkning og ble en del av ordforrådet. De lånte ordene har beriket det russiske språket betydelig, brakt mye nytt inn i det.

Noen ord ble helt lånt,noen av dem ble modifisert - de mottok primært russiske suffikser eller prefikser, noe som til slutt førte til dannelsen av et nytt ord som allerede var av russisk opprinnelse. For eksempel kom ordet "datamaskin" inn i vokabularet vårt uten endringer, men ordet "atomingeniør" regnes allerede som innfødt russisk, siden det ble dannet fra det lånte ordet "atom" i henhold til den innfødte russiske avledningsmodellen.

Lån skiller seg fra slaviske, samt tyrkisk, latin, gresk, germansk-romantisk språk, som inkluderer engelsk og tysk, italiensk, spansk, nederlandsk.

Gamle slavisme

Etter at kristendommen ble adoptert av Russland på slutten av 900 -talletmange ord kom til det russiske språket. Dette skyldtes utseendet til kirkeslaviske bøker i Russland. Gammelslavisk, eller gammelbulgarsk, kirkeslavisk, ble brukt av en rekke slaviske stater som et litterært skriftspråk, som ble brukt til å oversette greske kirkebøker.

Fra det kom kirkelige termer inn i det russiske språket, ord som angir abstrakte begreper. Disse inkluderer prest, kors, makt, ulykke, harmoni og mange andre. Opprinnelig ble disse ordene bare brukt i skriftlig, boktale, men over tid trengte de inn i muntlig tale.

Ordforrådet til det kirkeslaviske språket med utgangspunkt i opprinnelsen har følgende særpreg:

1. Den såkalte inkonsekvensen ved ordets rot. For eksempel: port eller fangenskap... Samtidig vil alternativene være port og full.
2. kombinasjon jernbane i ordenes røtter. Et godt eksempel er ordet gå.
3. Tilstedeværelsen av en konsonant i ord u, for eksempel i ordet belysning.
4. Vokal e i begynnelsen av et ord og før en hard konsonant: enhet.
5. Stavelser la-, ra- i begynnelsen av et ord. For eksempel: tårn, lik.
6. Tilgjengelighet av prefikser gjennom-, gjennom-... For eksempel: tilbakebetale, overdreven.
7. Suffikser -sch-, -usch-, -sch-, -asch-, -sch-: kunnskapsrik, brennende, smeltende.
Deler av de første ordene fra Gud er gode, onde, synd, sjel, gode: gudfryktige, onde, velsignelser.

Disse ordene brukes fremdeles på russisk i dag.Språk. Samtidig er det få som mistenker at de navngitte leksemene faktisk ikke er russisk og har utenlandske røtter. De kan finnes spesielt ofte i bibelske tekster, verk av klassikerne i russisk litteratur.

Polske leksemer

Med tanke på spørsmålet, hva er vokabularet fra poengetNår det gjelder opprinnelse, kan man ikke annet enn å huske lånene fra det polske språket, som begynte på 1600-tallet. Fra det vestslaviske språket, ord som eiendeler, maling, kanin, periwinkle, syltetøy. Det er verdt å merke seg at de har fylt opp beholdningen av ikke bare russisk, men også ukrainsk og hviterussisk.

greske lån

Et betydelig lag med lånt ordforråder gresk. Hun begynte å trenge inn i språket vårt tilbake i perioden med felles slavisk enhet. De eldste leksikalske «gavene» omfatter ord som f.eks avdeling, seng, gryte.

I perioden fra 900- til 1000-tallet ble følgende ord lånt: anathema, engel, matematikk, lampe, historie, filosofi, notatbok, badehus, lykt... I en senere periode ble ord relatert til ord fra kunst- og vitenskapsfeltet lånt: komedie, anapest, logikk, analogi og mange andre konsepter som er solid forankret i det terminologiske apparatet til de fleste moderne vitenskaper.

Det skal bemerkes at takket være innflytelsen fra Hellas ogByzantium, vokabularet og fraseologien til det russiske språket ble betydelig beriket. Imidlertid ble innflytelsen fra disse landene følt ikke bare av en slik vitenskap som filologi, men også matematikk, fysikk, kjemi og kunst.

latinsk språk

I perioden fra XVI til VXIII århundre inkluderer det russiske språketLatinske ord som har beriket det leksikalske fondet innen vitenskapelig og teknisk, sosialpolitisk terminologi. De kommer hovedsakelig gjennom det ukrainske og polske språket. Dette ble spesielt sterkt fremmet av utviklingen av utdanning og vitenskap, samt de historiske og kulturelle båndene til disse landene.

Fra det latinske språket slike kjente begreper som helligdager, kontor, direktør, publikum, skole, prosess, publikum, revolusjon og andre.

Tyrkisk språk

I lang tid krysset våre veier med tatarer, tyrkere. Ord som f.eks perler, perler, campingvogn, penger, basar, vannmelon, kappe, tåke, harembukser, navnene på fargene på hestene: roan, bay, dun.

Det meste av lånet kom fra tatarisk språk. Det er forbundet med handels-, kulturelle eller militære bånd som har eksistert mellom våre folk i flere århundrer.

Skandinaviske språk

Det er svært få lån fra de skandinaviske språkene – svensk, norsk. Penetrerte i den tidlige perioden på grunn av handelsbåndene som eksisterte mellom våre folk i den førkristne perioden.

De lyseste ordene som har penetrert det russiske leksikalsystemet: navn Igor og Oleg, produktnavn - sild, pud, krok, mast, snike.

vesteuropeiske språk

Opprinnelsen til vokabularet til moderne russiskspråk, er utviklingen også nært knyttet til en rekke europeiske språk. Etter reformene av Peter I, på 1600- til 1700-tallet, er leksemer fra vest-europeiske språk inkludert i det russiske språket.

En rekke ord kom inn på språket vårt fra tysk for å betegne militær, handel og daglig ordforråd, vitenskap og kunst: veksling, hovedkvarter, korporal, slips, staffeli, resort, landskap.

Nederlandsk "delt" med russiske nautiske termer: verft, havn, los, marine, sjømann... Marine termer kom også fra engelsk: midtskipsmann, brig.

Angitt fra engelsk i vårt leksikalsystem og ord som boikott, tunnel, fotball, sport, finish, cupcake, pudding.

Det 20. århundre inkluderer også ord fra den tekniske og sportslige, økonomiske, kommersielle sfæren og kunsten. Nye ord som la til vårt leksikalske system på den tiden: datamaskin, fil, byte, overtid, megler, leasing, talkshow, thriller, briefing, riksrett.

På 1700- og 1800 -tallet trenger ord fra det franske språket også inn i det russiske språket - armbånd, garderobe, vest, frakk, buljong, kotelett, toalett, bataljon, garnison, skuespiller, skuespill, regissør.

Musikalsk begrep kom fra italiensk og spansk til russisk, termer fra kunstfeltet: aria, tenor, libretto, sonate, karneval, gondol, serenade, gitar.

Alle av dem fungerer fortsatt aktivt i vårt leksikalske system, og hvor og hvordan de kom fra, kan vi lære av ordbøker.

Neologismer

På det nåværende stadiet, det leksikalske systemet med russiskspråket fylles opp med nye ord. De kommer inn i språket gjennom fremveksten av friske konsepter og fenomener. Når en gjenstand eller ting dukker opp, vises nye ord for å betegne dem. De går ikke umiddelbart inn i det aktive vokabularet.

I noen tid regnes ordet som en neologisme, deretter blir det vanlig og er godt inkludert i språket. Tidligere var neologismer pioner, Komsomolets, kosmonaut, Khrusjtsjov etc. Nå vil ingen mistenke neologismer i dem.

Ordbøker

For å sjekke hvilket ordforråd fra punktetsyn på opprinnelse brukes i et eller annet tilfelle, kan du referere til etymologiske ordbøker. De beskriver i detalj opprinnelsen til ordet, dets første etymologi. Du kan bruke skolen og korte etymologiske ordbøker redigert av N. Shansky, "Russian etymological dictionary" AE Anikin eller "Etymological dictionary" PA Krylov og andre.

Du kan finne ut betydningen av fremmede ord som har kommet til oss fra fremmedspråk ved å bruke den fantastiske "Dictionary of Foreign Words" redigert av Ozhegov.

Studerer på skolen

Ordforråd når det gjelder opprinnelse ogbruk studeres vanligvis i skolekurset i det russiske språket i delen "Leksikologi og fraseologi". Den mest tette oppmerksomheten til dette temaet er betalt i 5-6 klassene, så vel som 10.. Skolebarn lærer opprinnelsen til ord og fraseologiske enheter, deres betydning, lærer å skille dem, jobber med forskjellige ordbøker.

I noen tilfeller kan lærere gjennomføre hele valgfag, fritidsaktiviteter viet til å studere opprinnelsen til ord.

Hvilke materialer kan brukes i studientemaet "Ordforråd fra opprinnelsessynspunkt"? Tabell med klassifisering og eksempler, tekster på forskjellige språk som inneholder ord lånt på russisk, ordbøker.

Studerer ved universitetet

Ordforrådet studeres spesielt i detalj fra poengetopprinnelsessyn ved universitetet, ved Det filologiske fakultet. Dette emnet gis flere leksjoner i kurset "Leksikologi og fraseologi i det moderne russiske språket." I praktiske klasser analyserer studentene forskjellige tekster, finner originale russiske og lånte ord i dem, klassifiserer dem og jobber med ordbøker. De bestemmer også de stilistiske mulighetene til lånte, utdaterte ord.

I forelesninger og seminarer i detaljklassifiseringen av vokabular etter opprinnelse, bruk og funksjon i det moderne russiske språket vurderes. Denne tilnærmingen gjør det mulig å interessere studenter, å mestre den foreslåtte kunnskapen om emnet som studeres på den mest dype måten.

funn

Ethvert ord i språkets leksikalske system hardens historie og opprinnelse. Noen ord har lenge fungert på språket vårt, selv fra perioden da et enkelt indoeuropeisk språk fungerte, andre kom til oss i forskjellige tidsperioder fra slaviske eller europeiske språk, og andre oppsto under utviklingen av moderne informasjonsteknologi.

Å forstå historien om fremveksten av visse ord vil hjelpe oss ikke bare å forstå deres dype betydning, men også å spore utviklingen av kulturen i landet vårt i en bestemt periode.