Det russiske språket er kjent for sitt leksikalske språkrikdom. I følge Big Academic Dictionary i 17 bind inneholder den mer enn 130 000 ord. Noen av dem er opprinnelig russiske, mens andre ble lånt i forskjellige tidsperioder fra forskjellige språk. Lånet ordforråd utgjør en betydelig del av ordforrådet til det russiske språket.
Ordenes opprinnelse
Russisk språk tilhører den østslaviske familienspråk. I lingvistikk er det en oppfatning at det opprinnelig var et enkelt indoeuropeisk språk. Det ble grunnlaget for dannelsen av en vanlig slavisk eller proto-slavisk, som russeren senere kom fra.
Under påvirkning av sosiale og kulturelle faktorer begynte nye ord som kom til oss fra en rekke språk å trenge inn i ordforrådet. Det er vanlig å skille innfødt russisk og lånt ordforråd.
Urlag
Det originale ordforrådet inkluderer indoeuropeiske og vanlige slaviske leksemer, samt det østslaviske laget og ord som kalles russisk.
Indoeuropeisk lag
Indoeuropeiske ord var på språket allerede før sammenbruddet av det etniske indoeuropeiske samfunnet, som skjedde rundt slutten av yngre steinalder.
Indoeuropeiske leksemer inkluderer:
- Ord som angir graden av slektskap: "mor", "datter", "far", "bror".
- Navn på dyr: "sau", "gris", "okse".
- Planter: "fitte pil".
- Matvarer: "bein", "kjøtt".
- Handlinger: "ta", "lede", "se", "kommando".
- Egenskaper: "loslitt", "barbeint".
Vanlig slavisk lag
Det vanlige slaviske vokabularlaget ble dannet før 600 -tallet. n. NS. Disse ordene ble arvet fra språket til slaviske fanger som bodde i området mellom de øvre delene av elvene Western Bug, Vistula og Dnepr.
Det inkluderer:
- Navn på planter og korn: "eik", "lind", "lønn", "aske", "rogn", "gren", "furu", "bark", "gren".
- Dyrket planter: "bygg", "hirse", "gran", "erter", "hvete", "valmue".
- Navnene på boligen og dens komponenter: "hus", "gulv", "ly", "baldakin".
- Matvarer: "ost", "bacon", "kvass", "gelé".
- Navnene på fugler (både skog og husdyr): "hane", "gås", "kråke", "spurv", "nattergal", "star".
- Navnet på verktøyene og prosessene: "vev", "pisk", "skyttel", "hakke".
- Handling: "vandre", "dele", "mumle".
- Midlertidige begreper: "vår", "vinter", "kveld".
- Egenskaper: "nabo", "munter", "ond", "kjærlig", "blek", "dum".
I følge N.M.Shansky opptar de omtrent en fjerdedel av ordene som er mest brukt av oss i hverdagen og er kjernen i det russiske språket.
Gammelt russisk ordforråd
Til det gamle russiske eller østslaviske lagetordforråd inkluderer ord som oppsto på språket til de østlige slaverne i VI-VII århundrene. Dette er ord som er inkludert i det ukrainske og hviterussiske språket- de stammene som deretter dannet Kievan Rus.
Dette inkluderer ord for:
- Egenskaper og kvaliteter for objekter og handlinger: "bra", "grå", "rumling", "mørk", "skarpsynet", "blond", "tett", "billig".
- Handlinger: "fidget", "chill", "excuse", "shake", "boil".
- Betegnelser på familiebånd: "onkel", "nevø", "steddatter".
- Hverdagskonsepter: "kirkegård", "tau", "kurv", "samovar", "snor".
- Navnene på noen fugler og dyr: "ekorn", "bullfinch", "cat", "marten", "jackdaw", "finch", "viper".
- Verbal betegnelser på tall: "nitti, førti".
- Leksemer for å angi tidsintervaller og begreper: "nå", "i dag", "etter".
Egentlig russiske ord
Russiske ord inkluderer ord som ble tatt i bruk etter at språket til det store russiske folket ble dannet, det vil si fra 1300 -tallet og deretter russisk på 1600 -tallet.
Disse inkluderer:
- Navnene på husholdningsartikler: "tapet", "topp", "gaffel".
- Produkter: "syltetøy", "flat kake", "kulebyaka", "kålruller".
- Naturfenomener: "snøstorm", "dårlig vær", "is", "svelle".
- Planter og frukt: "antonovka", "busk".
- Representanter for dyreverdenen: "tårn", "desman", "kylling".
- Handlinger: "innflytelse", "rive opp", "fortynne", "vevstol", "coo", "skjelle".
- Tegn: "konveks", "slapp", "omhyggelig", "seriøst", "glimt", "i virkeligheten".
- Navnet på abstrakte begreper: "bedrag", "skade", "erfaring", "ryddighet", "forsiktighet".
Et av tegnene på riktige russiske ord er tilstedeværelsen av endelsene "-ost" og "-stvo".
låne
Lånet ordforråd er delt inn i to store grupper:
- Ord fra slaviske, beslektede språk.
- Lexemer fra ikke-slaviske språk.
Utenlandske ord kom godt inn i vokabularetdet russiske språket på grunn av kulturelle og politiske bånd, handel og militære forbindelser med andre stater. I en rekke tilfeller assimilerte de seg, det vil si at de tilpasset seg det litterære språkets normer og ble vanlige. Noen av dem har blitt så godt etablert i vårt ordforråd at vi ikke engang kan forestille oss at de faktisk ikke er russisk opprinnelig.
Det var sant at lånene var tosidige - andre språk la også til leksemene våre i vokabularet.
Kirkelig slavisk ordforråd
Lån fra slaviske språk fant sted i forskjellige tidsperioder.
Det tidligste laget var Old Church Slavonic orKirkeslavisk lånte ordforråd på russisk. Det ble brukt av de slaviske folkene som et skriftlig litterært språk for å oversette kirkebøker og spre kristendommen i slaviske land. Den var basert på en av de gamle bulgarske dialektene, og Cyril og Methodius regnes som dens skapere. I Russland dukket det gammelslaviske språket opp på slutten av 900 -tallet, da kristendommen ble adoptert. Det er da den raske utviklingen av lånt ordforråd begynner.
Gamle slaviske leksemer inkluderer:
- Kirkeuttrykk: "prest", "offer", "kors".
- Abstrakte begreper: "makt", "samtykke", "nåde", "dyd".
Og mange andre ord: "munn", "kinn", "finger". Du kan kjenne dem igjen ved en rekke særpreg.
Tegn på gammel slavisme
De fonetiske og morfologiske tegnene på gamle slavismer skiller seg ut, slik at du raskt kan beregne det lånte ordforrådet.
Fonetisk inkluderer:
- Inkompetanse, det vil si tilstedeværelsen i ordene "-ra-"eller "-la-", "-pe-" eller "-le-" i stedet for de vanlige "-oro-" og "-olo-", "-pe-" og "-le-" i samme morfe, oftest rot. For eksempel: "gate", "gold", "chreda" - "gate", "gold", "turn".
- "Ra-" og "la-", erstatter "ro-", "lo-" som ordet begynner med. For eksempel: "lik" - "jevn", "tårn" - "båt".
- Kombinasjonen av "jernbane" i stedet for "w": "gå", "kjøre".
- "Щ" i stedet for den russiske "h". For eksempel: "tenning" - "lys".
- Percussive "e" foran en hard konsonant i stedet for den russiske "e" ("o"): "himmel" - "gane", "finger" - "fingerbøl".
- "E" i begynnelsen av ord, i stedet for det russiske "o": "esen" - "høst", "ezero" - "innsjø", "enhet" - "en".
Morfologiske tegn:
Prefikset "out-", "out-", "over-", "pre-": "to give back", "to pour out", "to drive out", "to vælte", "å falle", " overdreven "," å forakte "," bevisst ".
Suffikser "-stvi (e)", "-ch (s)", "-zn", "-te", "-usch-", "-usch-", "-asch-", "-sch-" : "velstand", "jeger", "liv", "henrettelse", "kamp", "kunnskapsrik", "løgn".
Deler av sammensatte ord "velsignelse", "gud-", "ond-", "offer-", "en-": "nåde", "gudfryktig", "ond", "kjærlighet", "ensartethet", "offer".
Lånte ordforråd relatert tilOld Slavicism, har en stilistisk nyanse av høytidighet eller oppstemthet. For eksempel, sammenligne ord som "breg" eller "shore", "dra" eller "dra". Slike ord finnes oftere i prosa og poesi og indikerer den aktuelle epoken i verket. De kan karakterisere helter ved å glide inn i talen deres.
I noen verk på 1800 -tallet ble de brukt til å lage ironi eller satire, humor.
Gaver til slaviske språk
De mest kjente er de lånte ordene i ordforrådet til det russiske språket fra polsk, de såkalte polonismene, som trengte inn i språket vårt rundt 1600-tallet. Disse inkluderer:
- Overnattingsnavn: "leilighet".
- Transportmidler og deres deler: "vogn", "geiter".
- Husholdningsartikler: "eiendeler".
- Klær: "jakke".
- Militære termer: "sersjant", "husar", "oberst", "rekruttere".
- Handlinger: "maling", "maling", "blanding".
- Navnene på dyr og planter, produkter: "kanin", "mandel", "syltetøy", "frukt".
Fra det ukrainske språket til russisk kom ord som "ost", "barn", "hopak", "bagel".
Greekismene
Greske ord begynte å trenge inn i det russiske språket i perioden med felles slavisk enhet. De tidligste lånene inkluderer husholdningsbetingelser: "kjele", "brød", "seng", "tallerken".
Siden 900 -tallet, etter dåpen til Rus, begynner en periode med kulturelle forhold mellom Rus og Bysantium, samtidig er følgende inkludert i leksikonet:
- Religiøse termer og begreper: "engel", "demon", "storby", "erkebiskop", "ikon", "lampe".
- Vitenskapelige termer: "filosofi", "historie", "matematikk", "grammatikk".
- En rekke dagligdagse konsepter: "badekar", "lykt", "notatbok", "badekar".
- Navn på flora og fauna: "sedertre", "krokodille", "sypress".
- En rekke begreper fra vitenskap og kunst: "idé", "logikk", "anapest", "trochee", "mantel", "vers".
- Språklig terminologi: "leksikon" og "leksikologi", "antonym" og "homonym", "semantikk" og "semasiologi".
Latinismene
Latinsk begrep gikk hovedsakelig inn på det russiske språket i perioden fra det 16. til det 18. århundre, og utvidet den leksikalske sammensetningen betydelig innen offentlig, politisk, vitenskapelig og teknisk terminologi.
Dette er begrepene som brukes på de fleste språk: republikk, proletariat, revolusjon, diktatur, meridian, minimum, selskap, laboratorium, prosess.
Turkismer
Følgende ord ble lånt fra de tyrkiske språkene (Avar, Pecheneg, Bulgar, Khazar): "perle", "jerboa", "idol", "perler", "fjærgress".
De fleste turismene kom til oss fra det tatariske språket: "campingvogn", "kurgan", "karakul", "penger", "statskasse", "diamant", "vannmelon", "rosin", "strømpe", "sko" "," bryst "," kappe "," nudler ".
Dette inkluderer også navnene på raser og farger på hester: "roan", "bay", "brown", "brown", "argamak".
Skandinavisk fotavtrykk
Relativt lite antall på russisklånte ordforråd fra skandinaviske språk. I utgangspunktet er dette ord som angir husholdningsartikler: "anker", "krok", "bryst", "pisk", samt egennavn: Rurik, Oleg, Igor.
Tysk-romantiske forhold
Ganske mye blant det lånte ordforrådet med ord fra tysk, nederlandsk, engelsk, spansk, italiensk og fransk:
- Eksempler på lånt ordforråd fra tysk kan ofte høres fra militæret. Dette er ord som "korporal", "paramediker", "hovedkvarter", "vakthus", "kadett".
- Dette inkluderer også vilkårene for handelsfeltet: "regning", "frakt", "stempel".
- Konsepter fra kunstfeltet: "landskap", "staffeli".
- Daglig ordforråd: "slips", "leggings", "kløver", "spinat", "meisel", "arbeidsbenk".
- Under Peter I's regjeringstid inneholder leksikonet en rekke nautiske termer fra det nederlandske språket: "tack", "flagg", "skipper", "sjømann", "ror", "flåte", "drift".
- Navnene på dyr, kjent for oss gjenstander: "vaskebjørn", "paraply", "hette".
Det engelske språket ga oss ord som "båt", "yacht", "skonnert", som refererer til maritime saker.
Ble også lånt offentlig, husholdningkonsepter, tekniske og sportslige begreper: "kamp", "rally", "tunnel", "øm", "komfort", "gin", "grog", "pudding", "fotball", "hockey", "basketball" , "finishen".
Lån fra fransk begynte fra midten av 1700-tallet. Dette er et nyere lånt ordforråd.
Følgende grupper er verdt å markere:
- Husholdningsartikler: "medaljong", "vest", "kåpe", "tights", "toalett", "corsage", "slør", "kjøttkraft", "syltetøy", "kotelett".
- En rekke ord fra kunstfeltet: "lek", "skuespiller", "regissør", "gründer".
- Militær terminologi: "angrep", "skvadron", "kanonade".
- Politiske termer: parlament, forsamling, utnyttelse, demoralisering.
Fra italiensk kom:
- Musikkuttrykk: "aria", "tenor", "sonate", "cavatina".
- Matnavn: "pasta", "nudler".
Ord som "serenade", "gitar", "caravel", "sigar", "tomat", "karamell" ble lånt fra spansk.
I dag er bruk av lånt ordforråd fra germansk-romanske språk i hverdagen en vanlig forekomst for oss.
konklusjon
Ur og lånt ordforråd utgjørordforråd for det russiske språket. Dannelsen av et språk er en ganske lang prosess. Under utviklingen har russisk blitt etterfylt med en rekke leksemer fra forskjellige språk. Noen låneopptak skjedde for så lenge siden at vi ikke engang kan forestille oss at et ord vi kjenner godt ikke er russisk.
