Svært ofte bruker folk bevingedeord, uten å tenke på hvor dette uttrykket kom til oss, hva er dens semantiske belastning. Hva er for eksempel meningen med fraseologien "Et stykke går ikke ned i halsen"?
Direkte uttrykksfølelse
Hvis vi vurderer denne setningen bokstavelig, daen utlending vil for eksempel ikke umiddelbart forstå hva det handler om. Et "stykke" er en del av noe, et "hals" er et menneskelig organ, "går ikke" - det beveger seg ikke med beina.
Forstå faktisk betydningen av den fraseologiske enheten"Et stykke går ikke ned i strupen", det er nesten umulig å stole på betydningen av hvert ord separat. "Det er uklart at (del) ikke gjør en translasjonsbevegelse med bena i retning fra svelget til spiserøret"? En slags fantastisk historie viser seg.
I mellomtiden er fraseologiske enheter forskjellige ved at de ikke skal betraktes i deler, men bare i sammensetningen av alle ord, dette er en udelelig frase.
Mangel på appetitt
Betydningen av den fraseologiske enheten "Et stykke går ikke ned i halsen"kan tolkes slik. "Piece" i figurativ betydning betyr brød, mat, mat. Et eksempel på bruk av ordet i denne forstand ville være uttrykket "Det er ikke et stykke hjemme!", Som betyr fravær av noe spiselig produkt.
Mat kommer inn i magen gjennom halsen.Derfor kan "et stykke i halsen" tolkes som prosessen med å spise noe. Et eksempel på bruk av uttrykket: "Så han stikker den ene biten etter den andre ned i halsen!" Så de sier om folk som lider av fråtsing.
Verbet "gå" brukes ofte med betydningen ikkebevegelse, men utførelsen av en handling. Med "ikke" -partikkelen bærer den den semantiske belastningen av et mislykket resultat av en handling eller dens fravær i det hele tatt. "Det fungerer ikke i det hele tatt - i det minste knekker det!" - så de sier når noe ikke ordner seg.
Basert på denne semantikken av ord er det mulig å utlede en mer forståelig betydning av den fraseologiske enheten "Et stykke går ikke ned i halsen." En person kan ikke (eller vil ikke) spise - det er det han mener.
Forklarende ordbøker om fraseologiske enheter
Et annet spørsmål:hva er grunnen til motviljen mot å spise, hvorfor har en person ikke en klump i halsen? Betydningen av fraseologiske enheter tolkes av de fleste ordbøker som tap av appetitt på grunn av tretthet, spenning, harme eller vanskelige opplevelser. Faktisk fører stressende situasjoner ofte til at en person ikke kan spise. Eller ikke vil gjøre det.
Det er flere synonymer for denne fangstfrasen:
- Et stykke passer ikke inn i halsen (munnen).
- Et stykke i strupen (i svelget) setter seg fast, reiser seg over (strupen) i strupen.
Disse setningene er identiske med uttrykket "Et stykke går ikke ned i halsen."
Betydningen av fraseologiske enheter i forbindelse med menneskers helse
Men noen ganger bruker folk disse ordene tilfor å beskrive din ikke mentale, men fysiske tilstand. Da viser betydningen av uttrykket "Et stykke går ikke ned i halsen" mangel på appetitt på grunn av sykdom eller dårlig helse. I denne versjonen har denne setningen en nærmere betydning av dens direkte betydning, fordi mat faktisk ikke kan konsumeres på grunn av en persons fysiske tilstand: sykdommer i strupehode, spiserør, kvalme eller sykdommer i munnhulen.
Noen mennesker har en aversjon mot mat pgaavsky. Dette er også en fysisk tilstand. Og ganske forståelig. Hvordan kan du for eksempel spise i likhuset? Eller spise ved siden av noen som motbydelig tupper og rykker ved bordet?
Et eksempel på bruk av en fraseologisk enhet i sammenheng
Men uansett mening og tolkning av uttrykket "Et stykke går ikke ned i halsen", blir det referert til som fraseologiske enheter, siden det vanligvis brukes i tale i denne formen.
eksempel
Jeg pleide ikke å forstå moren min da hun saat et stykke ikke går ned i halsen på henne. Jeg elsket deilig mat. Og jeg led ikke av mangel på matlyst selv når en feit "to" i fysikk slo seg ned i dagboken min. Selv om moren min hevdet at opplevelser helt kan motvirke appetitten.
Jeg led selvfølgelig veldig på grunn av mine feil.på skolen. Men disse aromaene som kom fra kjøkkenet! De gjorde meg bare gal! Og jeg glemte til og med på en eller annen måte problemene. Og etter en deilig lunsj følte jeg meg i det hele tatt så god at disse "deuces" og fete oppføringene i dagboken "Bring foreldre til skolen!" bli så liten og ubetydelig.
Og så dukket han opp i klassen vår - kjekk,stolt og utilnærmelig. Og jeg ble selvfølgelig umiddelbart forelsket i ham. Hodestups. Jeg kunne se på profilen hans i flere timer, bare tenke på ham i flere dager. Men han var helt likegyldig til meg.
Og på en eller annen måte umerkelig for meg, gikk den deilige maten tilandre plan. Jeg var ikke lenger fornøyd med mors boller og salater, og borsjcht og stekt kylling mistet aromaen og attraktiviteten. Dessuten så all maten ut som smakløst tyggegummi ...
Først satte jeg meg av vane ned ved bordet, stappet alt inn i munnen min og tygget flittig. Men etter hvert ble selve synet av det spiselige motbydelig for meg.
Så det kom, den gangen et stykke av meg begynte å komme over halsen. Nå begynte jeg å forstå moren min. Ah, hvis han bare hadde kikket i min retning, hadde han smilt til meg! ..
