/ / Utdanningsstandarden er ... Federal State Educational Standards (FSES)

Utdanningsstandarden er ... Federal State Educational Standards (GEF)

Utdanningsstandarden er kompleksstandarder for pedagogisk aktivitet på et visst nivå eller for retning av opplæring, spesialitet og yrke. Det er godkjent av det autoriserte utøvende organet. Vi kjente standardene som ble vedtatt før 2009 som GOSy. Fram til 2000 ble standardene og minimumskravene for opplæringsnivået til nyutdannede for hvert nivå og spesialitet brukt. La oss vurdere nærmere hva den føderale utdanningsstandarden er i dag.

utdanningsstandarden er

Utviklingshistorie

I 1992 g.for første gang var det noe slikt som en pedagogisk standard. Denne definisjonen ble fastsatt i den føderale sektorloven. Kunst. 7 var helt viet til GOS. I den opprinnelige versjonen av loven ble standardene vedtatt av landets øverste råd. I 1993 ble imidlertid Grunnloven vedtatt, i forbindelse med at denne bestemmelsen ble avsluttet. Funksjonene for vedtakelsen av SES ble tildelt de utøvende organene på den måten som er foreskrevet av regjeringen. Samtidig skal det sies at Høyesteråd ikke har brukt den siden den hadde rett til å godkjenne standarden.

struktur

Utdanningsprosessen med innføring av nye standarder og minimumskrav ble opprinnelig foreslått bygget på 5 komponenter. Den:

  1. Målene for pedagogisk aktivitet på hvert nivå.
  2. Standarder for grunninnholdet i hovedprogrammene.
  3. Den maksimalt tillatte mengden akademisk klasseromsbelastning.
  4. Standarder for forberedelse av elever på ulike skoletrinn.
  5. Krav til treningsforhold.

Tilhengere av den fagmetodologiske tilnærmingen insisterte imidlertid på å endre denne strukturen. Som et resultat ble den føderale komponenten av standarden redusert til en tredelt form:

  1. Minimum OOP-innhold.
  2. Maksimal studiebelastning.
  3. Standarder for nivået på opplæring av nyutdannede.

pedagogisk prosess

Samtidig ble også barn som går ut av grunnskolen inkludert i tallet på sistnevnte. Fra den nevnte art. 7 har flere elementer forsvunnet, og en rekke andre er erstattet:

  1. Målblokk eliminert.
  2. Krav til hovedinnholdet i OOP varerstattet av "obligatoriske minimumskrav", det vil si, faktisk, alle den samme standardlisten over emner. Som et resultat ble utdanningsstandarden faktisk et ordinært sett med fagplaner.
  3. Begrepet maksimal tillatt belastning har forsvunnet, noe som ikke tilsvarer begrepet maksimal belastning.
  4. Krav til treningsforhold er fjernet.

Kritikk og endringer

Tidligere kunnskapsminister E.D.Dneprov sa at den "tredimensjonale" statsstandarden er et utilstrekkelig, utilstrekkelig opplegg. Hun dekket ikke behovene til undervisningspraksis. Dessuten samsvarte ikke et slikt system med utviklingsbehovet i selve lovgivningen. I denne forbindelse, allerede i 1996, etter vedtakelsen av den føderale loven "On Higher and Postgraduate Professional Education", var det en delvis tilbakevending til den opprinnelige ideen. I paragraf 2 i art. 5 i denne loven dukket det opp standarder om minimumsinnholdet i PLO, samt om betingelsene for gjennomføringen av dem. Den normative handlingen trakk derfor oppmerksomheten til rekkefølgen utdanningsprosessen forløper i.

føderal utdanningsstandard

stadier

I perioden fra 1993 til 1999.midlertidige standarder og føderale komponenter av GOS ble utviklet og brukt. I 2000 ble standardene godkjent for første - for PLO, første og andre generasjon - for fastlegen. Generelt gikk utviklingen gjennom 4 stadier: fra 1993 til 1996, fra 1997 til 1998, fra 2002 til 2003. og fra 2010 til 2011. På hvert av trinnene endret motivene for godkjenning og målene for selve standardene, samt retningen for lærernes arbeid under implementeringen. Justeringene i de to første trinnene var små og var innenfor rammen av den generelle utdanningspolitikken. På tredje og fjerde trinn var endringene dramatiske. De ble introdusert i hovedstrømmen av aktivitetsutvikling og personlighetsorientert pedagogikk. En ny utdanningsstandard begynte å bli utviklet i 2009.

Dannelse av et system av standarder

Kravene til Federal State Education Standard kan utvikles i henhold til:

  1. Nivåer.
  2. Trinn.
  3. Veibeskrivelse.
  4. Spesialiteter.

grunnleggende utdanningsstandard

Utskifting (revisjon) av standarder børutføres minst 1 gang innen 10 år. Statlige utdanningsstandarder for generell utdanning utvikles etter nivå. Standardene for yrkesopplæring er også etablert av spesialiteter, retninger, yrker i samsvar med nivået studenten er på. Kravene til Federal State Education Standard bestemmes i samsvar med den enkeltes nåværende og fremtidige behov, utviklingen av staten og samfunnet, landets forsvar og sikkerhet, teknologi og teknologi, vitenskap og kultur, det sosiale og økonomiske sfære. Utviklingen av standarder utføres på den måten som er foreskrevet av lovgivningen som regulerer innlevering av ordre for utførelse av arbeid, vareforsyning, levering av tjenester til kommunale og statlige behov. Utdanningsstandarder for høyere utdanning bestemmes av utdannings- og metodologiske avdelinger ved universiteter i relevante spesialiteter (treningsområder).

Godkjenning og ekspertise

Hovedutdanningsstandarden er godkjentetter å ha sendt prosjektet til Kunnskapsdepartementet. Departementet publiserer det mottatte materialet for diskusjon på sin egen offisielle nettside. Det er deltatt av representanter for interesserte utøvende strukturer, offentlige og statlige foreninger som arbeider innen utdanning, avanserte vitenskapelige og pedagogiske institusjoner, lokalsamfunn, foreninger og andre organisasjoner. Etter diskusjon sendes prosjektet til selvstendig eksamen.

ny utdanningsstandard

Interessenter

En uavhengig undersøkelse gjennomføres innen 14 dager fra datoen for mottak av materiell fra Kunnskapsdepartementet. Interessentene som utfører verifiseringen er:

  1. Institusjoner for borgerdeltakelse i utdanningsledelse, utøvende strukturer for regionale myndigheter - i henhold til utkastet til PLOs standarder.
  2. Forsvarsdepartementet og andre organer der det ved lovdet er sett for seg militærtjeneste, - i henhold til standardene for fullstendig (videregående) allmennutdanning, videregående yrkesutdanning når det gjelder å forberede elevene til opphold i Forsvarets rekker.
  3. Sammenslutninger av arbeidsgivere, juridiske personer som opererer i de relevante økonomiske sektorene - i henhold til utkastet til standarder for videregående og grunnskoleopplæring og høyere utdanning.

Adopsjon

Basert på resultatene fra en uavhengig revisjon i Kunnskapsdepartementetkonklusjonen sendes. Den er signert av lederen av organet eller organisasjonen som utførte inspeksjonen, eller av en annen autorisert person. Ekspertuttalelser, kommentarer, utkast til Federal State Education Standard diskuteres i departementets råd. Han fatter vedtak om anbefaling av prosjektet for godkjenning, revisjon eller avslag. Dekretet sendes Kunnskapsdepartementet. Departementet fatter sin egen endelige beslutning om FSES. Endringer, tillegg, endringer i de godkjente standardene gjøres på samme måte som vedtakelsen.

statlige utdanningsstandarder for generell utdanning

mål

Nøkkeloppgaven som utdanningsstandarden oppfyller, er dannelsen av et enkelt pedagogisk rom på landets territorium. Forskriften har også følgende mål:

  1. Åndelig og moralsk utdanning og utvikling.
  2. Kontinuitet i PLO av førskole, grunnskole, grunnskole, full skole, samt yrkesfaglig grunnskole, videregående og universitetsutdanning.

Standardene fastsetter vilkårene for opplæring, tar hensyn til dens ulike former, pedagogiske teknologier og egenskapene til visse kategorier av studenter.

søknad

Den føderale utdanningsstandarden tjener som grunnlag for:

  1. Organisering av pedagogisk virksomhet i utdanningsinstitusjoner som implementerer OOP i henhold til godkjent standard, uavhengig av organisasjons- og rettsform og underordning.
  2. Utvikling av tilnærmede læreplaner, programmer for fag og kurs, kontroll- og målemateriell, pedagogiske publikasjoner.
  3. Gjennomføring av kontroll- og tilsynsaktiviteter rettet mot å kontrollere etterlevelse av lovverket innen pedagogisk virksomhet.
  4. Utvikling av standarder for økonomisk støtte til utdanningsaktiviteter til institusjoner som implementerer utdanningsprogrammer.
  5. Dannelse av kommunalt eller statlig oppdrag for utdanningsinstitusjoner.
  6. Sertifisering av lærere og ansatte i det administrative og ledelsesmessige apparatet til kommunale og statlige strukturer.
  7. Organisering av intern oppfølging av kvaliteten på pedagogisk virksomhet.
  8. Gjennomføre mellom- og sluttsertifisering av studenter.
  9. Organisering av opplæring, videreutdanning, faglig omskolering av lærere.

utdanningsstandarder for høyere utdanning

Innføring i pedagogisk virksomhet

Hvordan implementeres FSES i praksis?Program som opererer i utdanningsinstitusjoner skal utarbeides i henhold til godkjente standarder. Utviklingen deres utføres direkte av institusjonene. Programmene dannet i henhold til Federal State Education Standard inkluderer:

  1. Pensum.
  2. Kalenderplan.
  3. Arbeidsfaglige programmer.
  4. Planer for kurs, moduler (disipliner), andre komponenter.
  5. Metode- og evalueringsmateriell.

Generasjoner

De første generelle utdanningsstandardene ble introdusert i 2004. Den andre generasjonen standarder ble vedtatt:

  1. For 1-4 cl. - i 2009
  2. For 5-9 cl. - i 2010
  3. For 10-11 cl. - i 2012

De var rettet mot resultat, dannelse ogutvikling av UUD hos studenter. Den første generasjonen standarder for høyere yrkesfaglig utdanning ble godkjent i 2003. Følgende standarder ble innført i 2005. De var fokusert på tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og evner av studenter. Tredje generasjon standarder har vært godkjent siden 2009. I henhold til dem skal UH-institusjonen utvikle faglig og allmennkulturell kompetanse blant studentene.

EGS VPO

Fram til 2000 var det en enkelt statlig standard for høyere yrkesutdanning. Det ble godkjent ved et regjeringsdekret. Denne standarden definerte:

  1. Strukturen til yrkesopplæringen ved universitetet.
  2. Dokumenter om videregående skole.
  3. Generelle krav til grunnleggende yrkesfaglige utdanningsområder og vilkår for gjennomføring.
  4. Volum og standarder for studentens arbeidsmengde.
  5. Universitetets akademiske friheter når det gjelder å bestemme innholdet i HPE.
  6. Generelle krav til listen over spesialiteter (retninger) for yrkesopplæring.
  7. Prosedyren i henhold til hvilken utvikling og godkjenning av standarder for minimumsinnhold og opplæringsnivå for studenter i spesifikke yrker utføres.
  8. Reglene for statlig kontroll av overholdelse av kravene i den statlige standarden for høyere yrkesutdanning.

Siden 2013i samsvar med føderal lov nr. 273, bør det etableres mer progressive standarder. Nye standarder innføres blant annet for områder av universitetsutdanning knyttet til opplæring av vitenskapelige og pedagogiske arbeidere. Det utvikles også standarder for tidlig oppvekst og utvikling. Statlige føderale utdanningsminimum var tidligere i kraft for dem. Standardene gjaldt direkte for strukturen til førskoleopplæringsprogrammet.