Det andre språket i geografi er kartografiskbilde. Kart ble brukt til og med av eldgamle sjømenn. Når de planla ekspedisjonen, samlet forskerne alt tilgjengelig kartografisk materiale for det nødvendige området. Etter fullføring ble resultatene overført til papir. Slik ble områdeplanen opprettet. Dette var grunnlaget for å lage nye kart. Hva er en terrengplan og hva er dens grunnleggende forskjeller fra et geografisk kart?
Hva er en nettplan?
De aller første kartene i menneskehetens historievar planer. Nå brukes de i nesten alle grener av vitenskap og teknologi: de kan ikke klare seg uten dem innen bygg, jordbruk, ingeniørundersøkelser, etc.
Grunnplanen er et bilde av en storomfanget av landoverflaten, som er opprettet ved hjelp av konvensjonelle symboler. Vanligvis er dette kartografiske bilder for små områder med arealer på opptil flere kvadratkilometer. I dette tilfellet påvirker ikke krumningen på jordoverflaten bildet på noen måte.
Hvordan er en plan forskjellig fra et kart?
Ofte i livet kommer vi over et kart og en plan over området. Geografi som vitenskap er avhengig av disse kartografiske bildene. Men de er ikke det samme.
Når du lager et geografisk kart,en mindre skala (det vil si at et større område er tildekket), blir naturens overflate tatt i betraktning, det vil si at den matematiske avbildningsloven brukes - en projeksjon. Det viktigste elementet i geografiske kart er gradenettet: det er nødvendig å bestemme kardinalpunktene. Paralleller og meridianer vises ofte som buer i stedet for rette linjer. Bare betydningsfulle store gjenstander skal kartlegges. For sin sammenstilling brukes en rekke materialer, inkludert kart i større skala, rombilder.
Stedplanen er en mer detaljert oversiktlite område av jorden. Den er bygget uten å ta hensyn til projeksjonen, siden overflaten anses å være flat på grunn av størrelsen på nettstedet. Kardinalpunktene bestemmes av retningen i planrammen. Alle terrengelementer kan vises. De er samlet på grunnlag av storstilt flyfotografering eller på bakken.
Hvordan er planen utarbeidet?
Til å begynne med velges et punkt på nettstedet derfrahele området som skal kartlegges er godt synlig. Etter det må du velge omfanget av fremtidig plan. Neste trinn er å bestemme nordretningen. Dette kan gjøres ved hjelp av et brett og et håndholdt kompass. På papir må du indikere hvor undersøkelsen skal utføres, og deretter tegne alle de viktigste landemerkene (hjørner av bygninger, store trær, søyler).
Deretter bruker du spesielle instrumenter med høy presisjonazimutene måles til hvert punkt som må reflekteres i planen. Hver gang azimutene er tegnet fra hovedpunktet, og en hjelpelinje trekkes fra den, er vinkelen markert på planen. Avstanden fra hovedområdet til de ønskede punktene i terrenget blir også målt og overført til papir.
Deretter vises objektene på nettstedet i konvensjonelle skilt, de nødvendige signaturene blir laget.
Terrengplan skala
Over hele området av det kartografiske bildet av planen, forblir skalaen uendret. Det er tre typer skalaer:
- Numerisk.
- Navngitt.
- Lineær.
Numerisk uttrykkes som en brøk, tellersom er 1, og nevneren er M. Dette tallet M viser graden av reduksjon i størrelsen på bildet på planen. Topografiske planer har skalaene 1: 500, 1: 1000, 1: 2000, 1: 5000. For landmåling fungerer også mindre planer - 1:10 000, 1:25 000, 1:50 000. Den mindre skalaen er den med større M-nummer, og omvendt.
Den angitte skalaen er lettere - her uttrykkes linjelengden muntlig. For eksempel er 1 cm 50 meter. Dette betyr at 1 cm avstand på planen tilsvarer 50 m på bakken.
Lineær skala - en graf avbildet som et linjesegment som er delt inn i like deler. Hver slik del er signert med en numerisk verdi i forhold til terrengets lengde.
Terrengplan symboler
For å vises på topografienplanlegge objekter eller prosesser, angi viktige kvalitative eller kvantitative verdier, er det nødvendig å bruke konvensjonelle tegn eller betegnelser. De gir et komplett bilde av den romlige plasseringen av gjenstander, samt deres egenskaper og utseende.
Det er fire typer symboler:
- Storskala - lineær og areal (for eksempel statlige torg, veier, broer).
- Ikke-skala (brønn, vår, stang, tårn, etc.).
- Forklarende (merking av egenskapene til objekter, for eksempel bredden på motorveien, navnene på fagene).
Alle av dem gjenspeiles i legenden om planen. Basert på legenden blir en hovedidee om nettstedet tegnet.
Terrengplanen er altså kartografiskbildet av et lite område av jordoverflaten i stor skala. Den brukes på nesten alle områder av menneskelig aktivitet. Uten det ville det være umulig å lage topografiske kart.
