Arbeidskraft er andelen av befolkningen som harde nødvendige mentale ferdigheter, kunnskap og fysisk helse. Generelt finnes meninger om dem forskjellige. Arbeidskraft, for å si det enkelt, er den delen av befolkningen som har mulighet til å delta i arbeidsstyrken. Internasjonal statistikk vurderer befolkningen i stand til å arbeide, hvis alder er 15-65 år.
Arbeidskraftbalanse er systemerindikatorer som reflekterer sammensetningen og antall arbeidsressurser, samt fordelingen av dem etter eierskap og økonomiske sektorer, økonomisk inaktive og arbeidsløse. Den består av to seksjoner. Den første delen viser ressursene, og den andre - deres distribusjon.
Arbeidsressurser som er direkteinkludert i verdensproduksjonen, utgjør den økonomisk aktive befolkningen. Selvfølgelig er dette ikke alt. Her, som verdensstatistikken om arbeidskraftressurser sier, er 3/4 av arbeidspopulasjonen involvert, rundt 3 milliarder mennesker. Det definerer arbeidsledigheten som forskjellen mellom arbeidsstyrken og befolkningen som er ansatt i produksjonen. Denne indikatoren varierer fra land til land og endres over tid. Det avhenger av nivået av økonomisk utvikling i landet. Den karakteriserer også levestandarden for befolkningen og økonomien.
Strukturen av sysselsetting er en refleksjon av utviklingsnivået i landets økonomi, samt av enkelte næringer, bosetningens funksjonelle struktur.
Sysselsetting i industrien i utviklede landgjør 25-30%. Antall arbeidstakere i landbruket reduseres hvert år. Antall ansatte i ikke-produksjonssfæren øker. Denne sfæren er representert av slike aktiviteter som rekreasjon, utdanning og helsetjenester. I tillegg til dem er det også handel og finansiell aktivitet (Storbritannia, USA, Belgia, Tyskland, Sverige, Frankrike). Utviklingsland har engasjert mer enn halvparten av befolkningen i landbrukssektoren. Og i industrien er andelen av deres yrke ikke over 20%. De post-sosialistiske landene okkuperte mesteparten av befolkningen med materialproduksjon (landbruk - 20%, industri - 50%). Produksjonssektoren omfatter ca 30%, og samtidig faller 2/3 av utdanning, kultur og helsevesen.
Alt dette gjør at vi kan spore den logiskeforholdet mellom type land og struktur for produksjon og sysselsetting. I industrialiserte land utvikler ikke-produksjonssektoren betydelig. Dette skjer på grunnlag av en velutviklet industri, særlig prosessorenheten. Befolkningen er mindre engasjert i ikke-produksjonssfæren, dersom nivået på industriell utvikling er lavere. Slik dynamikk vedvarer.
Basert på antall bosatt befolkningEt bestemt land, du kan bestemme hvor mange som kommer til arbeidskraften. For å justere ressurs- og distribusjonsnettbalansen mellom arbeidskraftressurser og antall befolkning i arbeidstidsalderen, inkludere antall utenlandske arbeidstakere som er engasjert i økonomien i landet.
Dataene i balansen mellom arbeidskraftressursene gjør det mulig å spore dynamikken i omfordelingen mellom ulike former for aktivitet og næringer, for å få informasjon om strukturen og nummeret til den ubesatte befolkningen.
Arbeidsbalanseberegninger harbetydning for land med markedsøkonomier. Likevel bør ordningen med en slik balanse tilpasses de statistiske tjenestekategorier som brukes av land med markedsøkonomier. Det bør også tas i betraktning: Vedtaket av balanse som en internasjonal statistisk standard er ikke ledsaget av detaljerte beskrivelser av metodikken, samt skjemaet for begrepet balanse mellom arbeidskraftressurser.
