Den statlige sysselsettingspolitikken er rettet motløse en så viktig oppgave som utvikling og full realisering av innbyggernes arbeidspotensial. Dette kan også omfatte å gi befolkningen anstendig inntjening, stabil karriereutvikling.
En aktiv sysselsettingspolitikk er handlingrettet mot å redusere arbeidsledigheten. Disse inkluderer tiltak for å forhindre permitteringer av ansatte, samt videregående opplæring, opplæring, hjelp til å finne jobber, omskolering og oppretting av nye jobber.
Passiv statlig sysselsettingspolitikk -Dette er tiltak som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av et slikt fenomen som arbeidsledighet. Disse inkluderer utbetalinger av sosiale fordeler, levering av viktige varer til fattige mennesker, organisering av spesielle kantiner for hjemløse og annen form for bistand.
Statens sysselsettingspolitikk er videre delt inn i tre kategorier.
- Økonomiske tiltak. Spesielt stimulering av gründeraktivitet gjennom skatteincitamenter, subsidier og utlån.
- Organisatoriske tiltak. Spesielt er dette faglig utvikling, hjelp til å finne en jobb, opplæring.
- Juridiske tiltak.Dette er lovgivningsakter som gir førtidspensjonering, senker pensjonsalderen, fastslår lengden på arbeidsdagen og ferie. I tillegg er dette lover som gir en minimumslønn, avspasering, dobbeltlønn for å gå på jobb på høytider, sikkerhetsforhold i bransjer som er klassifisert som skadelige.
Den statlige sysselsettingspolitikken er delt inni tre modeller som er populære i utviklede land. Den amerikanske modellen innebærer etablering av et stort antall jobber som ikke krever høy produktivitet. Samtidig faller arbeidsledigheten formelt, men antallet innbyggere med minstelønn øker.
Skandinavisk offentlig politikk i feltsysselsetting innebærer etablering av arbeidsplasser i offentlige områder. Samtidig får innbyggerne en gjennomsnittlig lønn og stabilitet. Imidlertid har dette systemet også sine ulemper. Spesielt er det en risiko for inflasjon og utarming av økonomiske ressurser.
Den europeiske modellen handler om å generere inntektsvekst og øke produktiviteten. Et slikt system krever store fordeler for arbeidsledige.
Det er forskjellige typer sysselsetting i befolkningen. Heltidsarbeid refererer til heldagsaktiviteter der arbeidstakeren får utbetalt en lønn som er tilstrekkelig for regionen.
Deltidsarbeid kan være obligatorisk ipå grunn av ulike typer økonomiske årsaker. Det innebærer deltidsaktiviteter som innebærer redusert effektivitet og lave lønninger.
Frivillig underarbeid er ofte forbundet med ulike sosiale årsaker. For eksempel tar en person vare på syke kjære eller kombinerer studier med arbeid.
La oss oppsummere.Den statlige sysselsettingspolitikken bør gjennomføres på en omfattende måte. Det er nødvendig å gi hjelp til personer som av en eller annen grunn ikke kan få jobb. For eksempel kan det være hjelp til opplæring og omskolering. Det er imidlertid verdt å huske at uansett vil en viss prosentandel av arbeidsledigheten forbli. Her vil det være behov for spesielle tiltak. Spesielt er dette forskjellige fordeler og hjelp til de fattige. Det er forskjellige mekanismer for å redusere arbeidsledigheten. Hver har sine egne fordeler og ulemper. Uansett er det nødvendig å stimulere folk til å jobbe, fordi velferden til staten avhenger av hvor mange borgere som er involvert i økonomien.
