Vanligvis kan leseren forstå hva som venter ham fra omslaget. Den morsomme tittelen på boken gjør imidlertid ofte innholdet til et puslespill. I det minste humrer slike komposisjoner, noe som er flott.
Hvem gir priser for latterlige boktitler?
Eksistensen av "antipriser" som gir fortvilsomme fordeler, kan mange kunstområder skryte. Litteratur sto ikke til side. Diagramprisen, grunnlagt av selskapet med samme navn og magasinet The Bookseller, deles ut for den morsomste tittelen på en bok.
Forfatteren mottar ingen andre priser enn økt oppmerksomhet. Men leseren som nominerte den vinnende boka til nominasjonen tildeles en flaske vin eller champagne.
Hva ligger bak de sjokkerende navnene til de tre vinnerne?
En morsom tittel garanterer ikke at innholdet i boka blir like morsom. Det er minst tre kjente vinnere av The Diagram Prize som er verdt å evaluere.
- "Cooking with poop" (2011).Forfatteren mente ikke noe dårlig! Pu er faktisk navnet hennes. Ved dødelig tilfeldighet betyr ikke ordet Poo på engelsk "krabbe", som på Thai, men et slangnavn for avføring. Som et resultat vant den vanlige kokesamlingen prisen for den morsomste boktittelen.
- "Folk som ikke vet at de har dødd: Hvordan de blir festet til intetanende utenforstående, og hva de skal gjøre med det" (2005 år). Det rare og til og med skremmende navnet er berettiget. Boken handler om de dødes ånder og hvordan man kan bli kvitt dem.
- "Hvordan poop på en date" (år 2013).Innholdet i boka er helt klart fra den originale tittelen. Overraskende roset en ansatt i magasinet The Bookseller ikke bare opusen for det morsomme navnet, men også for det nyttige innholdet. Selv om en annen redaktør ikke var enig med ham, la han merke til at "avføringen mottok priser."
Hvordan liker du disse barnebøkene?
Voksne har selvfølgelig sine egne særegenheter. Men hva ble forfatterne ledet av da de valgte slike titler for barnebøker?
Fortellingen om føflekken
Det er uklart hvorfor avføringstemaet er så attraktivtelskere av den epistolære sjangeren. Men det er vanskelig å ikke ta hensyn til boken til Werner Holzwars. Barnas eventyr "Om en liten føflekk som ønsket å vite hvem som satte det på hodet" er tross alt en virkelig studie.
Handlingen er ganske grei.Føflekken klatret ut av hullet for å møte daggryet. Og for øyeblikket lander en "merkelig langstrakt gjenstand som en pølse" på hodet hans, hvis identifikasjon ikke vil forårsake vanskeligheter for leseren. Videre vil den fattige skapningen lete etter synderen og studere i detalj prosessen med avføring fra forskjellige levende vesener.
Det tyske opusen om naturlige prosesser tok lang tid å se dagens lys. Etter publisering ble det til og med grunnlaget for en teaterproduksjon og ble oversatt til 27 språk.
Tante Misha, onkel Tanya
I motsetning til forrige bok, "Papa's Newhans kone, som heter Robert ", er skrevet med et seriøst formål. Forfatteren forklarer på en positiv måte for barn som er homofile og bidrar til å redusere konsekvensene av ekteskap med samme kjønn til en av foreldrene. I historien er faren til hovedperson forlater familien for å bo sammen med en ny venn.
Bokens nytte er tvilsom. Derfor er det foreløpig kun kjent som en historie for barn med det merkeligste navnet.
Hva mer bør barna vite fra barndommen?
Hvis et barn med spørsmålet om likekjønnet ekteskapkan virkelig møte i ungdommen, så hva med narkotika? Forfatterne av den amerikanske boka "It's Just Weed" er sikre på at de kan forklare et barn hva er hva fra 3 år!
Hovedpersonen Jackie våkner fra en fremmedlukten som tar henne til foreldrenes soverom. Mamma og pappa bruker fritiden på å røyke cannabis, ikke nøl med å arrangere en utflukt til marihuanaverdenen for barnet.
Det er verdt å ta hensyn til det faktum at denne bokendanner en positiv holdning til stoffet. "Det er bare luke!" - hevder forfatteren. Selv om det indikerer at små barn ikke skal bruke det.
Som du sa?
En morsom boktittel er ikke alltid forfatterens valg. Noen ganger oppstår det vanskelige situasjoner når en person hører om et stykke for første gang. Bibliotekarer hører de fleste av disse feilene:
- Tre menn i en båt, fattigdom og hunder av DK Jerome.
- "Kriminalitet i Kazan", F. M. Dostoevsky.
- “I Bloks bukser”, V. V. Mayakovsky.
- The Catcher Walrus av JD Salinger.
- "Ve, oh tåke" AS Griboyedov.
Noen bøker med rare titler harinteressant og nyttig innhold. Men oftere enn ikke tjener et slikt trekk bare til å tiltrekke seg lesernes oppmerksomhet. Kanskje forfatterne deres bør ta et eksempel fra klassikerne og stole på kvalitet, ikke opprørende.
