Spenningsdelere ble brededistribusjon innen elektronikk, fordi det er de som lar deg løse problemene med spenningsregulering optimalt. Det er forskjellige skjematiske løsninger: fra de enkleste, for eksempel i noen vegglamper, til ganske komplekse, som i kontrolltavlene for å skifte viklingene til nettspenningsnormalisatorene.
Hva er en spenningsdelere?Ordlyden er enkel - dette er en enhet som, avhengig av overføringskoeffisienten (konfigurert separat), justerer verdien på utgangsspenningen i forhold til inngangen.
Tidligere var det ofte i butikkhyllene detfor å møte en lampe lampe designet for to lamper. Det særegne var at lampene i seg selv var designet for å fungere med en spenning på 127 volt. Samtidig ble hele systemet koblet til en husholdningsstrømforsyning fra 220 V og fungerte ganske vellykket. Ingen mirakler! Saken er at metoden for å koble lederne ikke bare dannet en spenningsdelere. La oss huske det grunnleggende innen elektroteknikk, nemlig parallell og seriell tilkobling av forbrukere. Som du vet, med en sekvensiell metode for å slå på, er strømmen lik, og spenningen endres (husk Ohms lov). Derfor, i eksemplet med en armatur, er lamper av samme type koblet i serie, noe som resulterer i en halvering av forsyningsspenningen deres (110 V). En spenningsdelere kan også finnes i en enhet som distribuerer signalet fra en antenne til flere TV-er. Det er faktisk mange eksempler.
La oss se på den enkleste spenningsdelerenbasert på to motstander R1 og R2. Motstandene er seriekoblet, inngangsspenningen U blir påført de frie terminalene. Det er en ekstra terminal fra midtpunktet til lederen som forbinder motstandene. Det vil si at tre ender oppnås: to er eksterne terminaler (mellom dem den totale spenningsverdien U), så vel som den midterste, som danner U1 og U2.
La oss beregne spenningsdeleren,ved å bruke Ohms lov. Siden jeg = U / R, er U produktet av strøm og motstand. Følgelig, i delen med R1, vil spenningen være U1, og for R2 vil den være U2. Strømmen er da lik (seriell tilkobling). Når vi tar hensyn til loven for hele kretsen, finner vi at forsyningen U er summen av U1 + U2.
Hva er strømmen under disse forholdene? Generalisering av ligningene, får vi:
I = U / (R1 + R2).
Herfra kan du bestemme spenningsverdien (U-avkjørsel) ved utgangen til deleren (det kan være U1 eller U2):
U avkjørsel = U * R2 / (R1 + R2).
For delere på justerbare motstander er det en rekke viktige funksjoner som må tas i betraktning både i beregningsstadiet og under drift.
For det første kan ikke slike løsninger brukesfor spenningsregulering av kraftige forbrukere. For eksempel er det på denne måten umulig å drive en elektrisk motor. En av grunnene er vurderingene av motstandene selv. Motstander per kilowatt, hvis de finnes, er massive enheter som sprer en imponerende del av energien i form av varme.
Motstandsverdien for den tilkoblede lasten er ikkemå være mindre enn den elektriske motstanden til kretsen til selve deleren, ellers vil hele systemet må omberegnes. Ideelt sett bør forskjellen mellom R divider og R belastning være så stor som mulig. Det er viktig å velge verdiene til R1 og R2 nøyaktig, siden overvurderte karakterer vil medføre et for høyt spenningsfall, og undervurderte karakterer vil overopphetes og bruker energi på oppvarming.
Når du beregner deleren, velger de vanligvis verdienstrømmen er flere ganger (for eksempel 10) mer enn strømstyrken for den tilkoblede lasten. Videre, å vite strømmen og spenningen, beregne den totale motstanden (R1 + R2). I følge tabellene velges videre de nærmeste standardverdiene for R1 og R2 (under hensyntagen til deres tillatte effekt for å unngå overdreven oppvarming).
