Grammatikken til det tyske språket er noe mer komplisert.sammenlignet med beslektede språk i den romansk-germanske gruppen. Ta for eksempel bøyningen av substantiv eller begrepet grammatisk kjønn, som ikke er på engelsk. Begrepet "ordrekkefølge" finnes på nesten alle språk, bare i noen tilfeller har vi å gjøre med en gratis ordning av ord i en setning, i andre er det et visst mønster.
I henhold til formålet med uttalelsen er den tyske setningen delt inn i tre typer:
- Fortelling (Aussagesatz).
- Interrogative (Fragesatz).
- Insentiver (Imperativsatz).
Ordrekkefølge i en tysk setning
Den tyske setningen skiller mellom to typerordplassering. Et kjennetegn ved den tyske setningen er den obligatoriske tilstedeværelsen til begge hovedmedlemmene: både subjektet (Subjekt) og predikatet, Prädikat (det er unntak, men dette bør diskuteres separat).
En enkel usirkulert setning har isammensetningen er bare hovedmedlemmene og ser omtrent slik ut: Ich schreibe. (Jeg skriver). Oftere har et forslag mer enn 2 medlemmer, i så fall snakker de om et bredt forslag.
Det er to typer ordrekkefølge i en tysk setning: fremover og bakover.
Direkte ordrekkefølge en enkel vanlig setning er lettere å uttrykke som følger: emne + predikat + mindre vilkår.
Er schreibt ein Brief.
Den konjugerte delen av et komplekst sammensatt predikat forblir alltid på andreplass, den andre, ikke-konjugerte delen, så vel som det avtakbare prefikset, går til slutten av setningen:
Er hat ein Brief geschrieben. Sie geht heute spazieren.
Det andre alternativet er omvendt ordrekkefølge.
Betydningen av selve setningen endres ikke fra å bruke en annen ordplassering. I dette tilfellet er det bare I og III som endrer seg, motsatt rekkefølge ser omtrent slik ut: mindre setning + predikat (ref. del) + emne + mindre medlemmer + unsp. del av predikatet. Det avtakbare festet er også satt på siste plass.
Heute geht sie spazieren.
Tysk ordrekkefølge: negativ setning
Negasjonen brukes ofte i den tyske setningen, som er plassert foran ordet den negerer: Nicht alle sehen das.
Hvis negasjonen gjelder predikatet, at partikkelen er plassert på slutten av setningen: Das wissen wir nicht.
Hvis negasjonen gjelder et substantiv, bruk partikkelnøkkelen, som er plassert rett foran den. Begge ord stemmer overens i kjønn og sak: Er hat keine Zeit.
Det skal huskes at på tysk er en negasjon tillatt i en setning, i motsetning til russisk.
Tysk ordrekkefølge: spørrende setning
Det er to typer tyske spørrende setninger: med et spørrende ord og uten det.
En spørrende setning uten et spørrende ord: ref. predikatdel + emne + mindre ord + nespr. del av predikatet: Gehst du im Park?
En spørrende setning med et spørrende ord begynner med det: spørsmål ord + ref. predikatdel + emne + mindre ord + nespr. del av predikatet: Wohin geht er heute Abend spazieren?
Ordrekkefølge i et incitament tysk setning
En imperativ (imperativ) setning uttrykker et kall for en slags handling, en ordre, et forbud. Predikatet, som står i imperativ stemning, tar den første posisjonen: Gehen wir im Park!
Ordrekkefølge i en kompleks tysk setning
Det er to typer komplekse setninger:kompleks og kompleks. Siden deler av en sammensatt setning kan eksistere uavhengig av hverandre, er ordrekkefølgen i dem ikke mye forskjellig fra en enkel tysk setning. Separat bør man dvele ved en kompleks setning.
Alternativ ett: hovedsetningen er i første posisjon, den andre delen følger den. I dette tilfellet ser en vanlig ordningsordning slik ut:
- hovedsetningen har samme ordrekkefølge som en enkel setning;
- underordnet klausul: umiddelbart etter kommaet, en underordnet fagforening + emne + mindre vilkår + (negasjon, hvis noen) + unsp. del av predikat + ref. del av predikatet.
Avtakbare vedlegg er ikke avtakbare. Hvis predikatet i den underordnede paragrafen uttrykkes av et refleksivt verb, blir partikkelen sich i ønsket form plassert umiddelbart etter sammenhengen, og først etter at motivet kommer.
Hvis setningsrekkefølgen endres, oghovedsetningen forsvinner i bakgrunnen, så begynner den med ref. deler av predikatet, fordi den underordnede paragrafen, som i utgangspunktet, spiller rollen som et av setningens hovedmedlemmer.
