Den russiske føderasjonens lovgivning når det gjelder reguleringsivile transaksjoner endres ofte. Dette kan for eksempel sies om gjeldsrettslige forhold. Særlig lov om finansiell insolvens er blant rettshandlingene som ganske ofte er gjenstand for justering. Hvilke av de nylige innovasjonene fra lovgiveren i denne kilden fortjener spesiell oppmerksomhet?
Lovgivende nyanser
Snakker om innovasjoner vedrkonkurslovgivning, bør det bemerkes at i Den russiske føderasjonen er det bare en rettsakt som regulerer gjeldsrettslige forhold i aspektet av finansiell insolvens, både med deltakelse av organisasjoner og borgere. Vi snakker om føderal lov nr. 127 "On Insolvency (Konkurs)". Den ble vedtatt 26. oktober 2002.
Regulering av privatpersoners konkurs
I lang tid har denne rettshandlingen vært fullt utregulerte gjeldsrettslige forhold kun med deltakelse av organisasjoner. Foretak, men ikke enkeltpersoner, kunne klage til domstolene og appellere til bestemmelsene i loven om insolvens. I 2014 ble imidlertid bestemmelser lagt til denne rettsakten, takket være hvilke borgere kunne begjære seg konkurs.
Det er et ikke helt riktig synspunkt det eregen lov om privatpersoners insolvens. Dette er ikke sant. Konkurs for både borgere og organisasjoner er regulert av én rettsakt, notert av føderal lov nr. 127. Nylig er det også lov om kredittinstitusjoners insolvens.
Regulering av konkurs i kreditt- og finansinstitusjoner
Faktum er at frem til desember 2014 prosedyrenkonkurs av banker ble faktisk regulert av en egen rettsakt - føderal lov nr. 40, vedtatt 25. februar 1999. Nå er lovgivningen om finansiell insolvens dermed samlet i en felles kilde. Det spiller ingen rolle hvordan den tolkes - som en rettsakt som regulerer konkurs i bedrifter, banker, eller som en lov om insolvens for enkeltpersoner - lovteksten vil være den samme i mange av bestemmelsene, til tross for at den juridiske statusen til subjektene i gjeldsrettslige forhold er annerledes.
Spesifisitet av innovasjoner
Selve det faktum at en insolvenslovbestemmelser ble inkludert om den relevante prosedyren med deltakelse av enkeltpersoner, kan betraktes som en sensasjon: i mer enn 10 år ignorerte lovgiver derfor muligheten for å regulere innbyggernes konkurs, men bestemte seg plutselig for å revurdere sin holdning til de relevante aktivitetsområder. Derfor, hvis vi snakker om noen storskala innovasjoner introdusert i juridisk praksis gjennom føderal lov nr. 127, så er dette nettopp det faktum at en fullverdig lov om insolvens til enkeltpersoner har dukket opp i den russiske føderasjonen. Vanlige borgere begynte å studere teksten til den tilsvarende rettsakten med entusiasme. Spesielt de som klarte å samle ulike lån og begynte å oppleve problemer med betalingen.
Etter den aktuelle rettsaktenskaffet seg en fullverdig form, i Den russiske føderasjonen var det en lov om insolvens til enkeltpersoner, individuelle gründere, forretningssamfunn - nye endringer i den fortsetter å bli introdusert av lovgiveren. De forholder seg til ulike aspekter av gjeldsrettslige forhold. Vår oppgave er å vurdere de viktigste.
Regulatoren er oppmerksom på juridiske personer
Det kan bemerkes at nylige justeringer harholdning hovedsakelig til kommunikasjon med deltakelse av bedrifter. Enkeltpersoners virksomhet er så langt regulert av de tidligere bestemmelsene, som imidlertid er svært nye i seg selv. De siste endringene i konkursloven, vedtatt 29. desember 2014, kan anses som direkte knyttet til foretak (selv om noen av dem ved nærmere undersøkelse kan tolkes i forhold til borgere). Derfor vil begrepet "debitor" i artikkelen først og fremst bety en juridisk enhet. Disse bestemmelsene, som vil bli diskutert, gjelder fullt ut for organisasjoner.
Samhandling av banker med voldgift
Endringer i konkursloven rammet slikeaspekter som samspillet mellom kreditorer - i statusen til bankorganisasjoner, med voldgiftsdomstoler. I samsvar med innovasjonene fikk finansinstitusjoner rett til å søke i disse tilfellene, selv om de ikke har en avgjørelse fra en domstol med generell jurisdiksjon om å inndrive økonomiske ressurser fra skyldneren. Slik sett har kredittinstitusjonene fått en fordelaktig posisjon i forhold til konkurssubjektenes fullmakter, som igjen må ha en passende rettsavgjørelse i slike saker.
Minimum antall tilfeller
Før de relevante innovasjonene, bør kreditorerskulle gå til retten på en måte som er forenlig med saksbehandlingen. Deretter måtte de vente til det ble tatt en passende beslutning om å anerkjenne gjelden for låntakeren og om behovet for å inndrive den. Det neste trinnet var forbundet med å vente på at rettskjennelsen skulle tre i rettskraft. I tillegg kunne skyldneren anke, noe som innebar deltakelse av kreditor i nye rettsmøter, og det er bra om det blir vellykket for ham. Nå kreves det ikke en foreløpig anke til retten. Men det skal bemerkes at denne regelen bare gjelder for banker, det vil si strukturer som er offisielt registrert som en kredittinstitusjon.
Handlingssekvensen til bankene
Det vil være nyttig å vurdere rekkefølgen på noen av handlingene som banken må følge, i samsvar med lovinnovasjoner, når de starter konkursen til en skyldner.
Så, en kredittinstitusjon fra tiltredelsesøyeblikketde tilsvarende endringene som er i kraft, nemlig fra 1. juli 2015, må offentliggjøre et varsel 15 dager før søknad om voldgift om intensjonen om å innlede prosedyren for å erklære skyldneren insolvent. Dette dokumentet sendes til Unified Federal Register of Information on Activities of Legal Entities. Merk at før endringene trådte i kraft var fristen for å levere tilsvarende melding inntil 30 dager, mens dokumentet skal sendes til debitor, samt kreditorer banken kjenner til.
Som et resultat av lovinnovasjoner, bankenkan sette i gang konkursbehandlingen til låntakeren uten ytterligere søksmål. Videre har han rett til å starte det aktuelle arbeidet før resten av kreditorene, og dermed være den første som mottar nødvendige dokumenter vedrørende skyldnerens virksomhet.
Valg av midlertidig leder kansellert
Endringer i konkursloven rammet slikeaspekt, som prosedyren for å utnevne en midlertidig leder. Før innovasjonene hadde skyldneren rett til å velge en person som utfører de relevante funksjonene, basert på sine egne preferanser. Etter at lovendringene ble vedtatt, ble midlertidige ledere tilsatt ved tilfeldig utvalg. Riktignok er den spesifikke mekanismen for en slik loddtrekning ennå ikke bestemt. I denne forbindelse vil en midlertidig leder bli oppnevnt av retten inntil de nødvendige mekanismene er godkjent i lover.
Før innovasjonene kunne låntakeren utnevneen leder som faktisk var ansvarlig overfor firmaet. Den som innehar denne stillingen kunne på ingen måte hindre debitorselskapet i å fortsette driften. Det kunne heller ikke utelukkes at "deres leder" ville lukke øynene for de reelle økonomiske problemene til debitorselskapet. Det var fortsatt mulig at kreditorer hvis krav var uønsket for låntaker, ikke ble tatt opp i skaderegisteret. Lederen som er utnevnt av skyldnerselskapet kan også hjelpe selskapet med å begå ulike ulovlige handlinger, for eksempel å skjule visse fakta som er viktige for retten og for kreditorene.
Hva er rekkefølgen av handlinger som er foreskrevet for skyldnerenendringer i konkursloven? Før han sender inn en søknad til retten, hvis låntakeren er initiativtakeren til den økonomiske insolvensprosedyren, må han publisere en melding om denne aktiviteten i Unified Register. Etter det blir en voldgiftsleder tilfeldig oppnevnt, men, som vi bemerket ovenfor, er denne prosedyren så langt ikke regulert, og valget av en person til den aktuelle stillingen ligger innenfor domstolens kompetanse.
Minimum gjeld
Endringer i insolvensloven berørtogså et slikt kriterium som minstebeløpet av gjeld, som gir partene i gjeldsforholdet rett til å innlede konkursbehandling. I dette tilfellet snakker vi kun om debitororganisasjoner. Før innovasjonene var den tilsvarende verdien 100 tusen rubler. (for naturlige monopoler - 500 tusen). Etter justeringer i lovgivningen økte tallene: konkurs kan initieres hvis selskapet skylder minst 300 tusen, og hvis det har status som et naturlig monopol - fra 1 million rubler. Loven om enkeltpersoners insolvens, som er bemerkelsesverdig, er preget av strengere betingelser når det gjelder minimumsbeløpet av gjeld: en borgers konkurs er bare mulig hvis han lånte og ikke kan gi 500 tusen rubler. og mer. Foreløpig har ikke lovgiver gjort noen justeringer av denne normen.
Rettigheter til sikrede kreditorer
Endringer i konkursloven ga opphav tilå si at pantsatte kreditorer - de hvis krav er sikret med visse eiendeler eid av skyldneren, fikk tilleggsrettigheter. Hvilke? Spesielt er dette stemmeretten på møter der spørsmål om valg av leder er løst, samt ved søknad til retten om fjerning av en person fra en relevant stilling, om overgang av selskapet til ekstern ledelse. Før innovasjonene kunne sikrede långivere utøve sin stemmerett som oftest bare på observasjonsstadiet.
Sikret kreditorer etter endringlovgivning fikk rett til å fastsette den opprinnelige verdien av sikkerheten, samt rekkefølgen auksjonen skulle holdes i. Hvis oppfatningen av de relevante emnene for gjeldsrettslige forhold ikke finner forståelse blant andre deltakere i konkursbehandlingen, bør retten gripe inn i saken.
Dersom foretaket, som anses isom en insolvent, utføres substitusjon av eiendeler, for eksempel når flere forretningsenheter opprettes på grunnlag av et selskap, får de sikrede kreditorene rett til å tilfredsstille sine forespørsler på bekostning av aksjeeiendeler.
Mottatt långivere i den respektive kategorienretten til å beholde panteobjektet under anbudsprosessen. For å gjøre dette må de utarbeide et offentlig tilbud dersom det ikke er søknader om å delta i denne typen auksjoner. Dette, ifølge eksperter, kan tolkes som en tilleggsmekanisme for å beskytte interessene til sikrede kreditorer.
Foreldelsesfrist
Andre bemerkelsesverdige innovasjoner sominnførte endringer i konkursloven, kan det skilles ut en mekanisme hvoretter konkurskreditorer kan erklære at foreldelsesfristen for gjeld til andre enheter som fremmer krav overfor låntaker er utløpt. Tidligere ga ikke lovverket en slik mulighet.
Ansvar for rettidig melding om konkurs
Leder av firmaer der finansvanskeligheter som gir anledning til å snakke om tegn på konkurs plikter å varsle eierne om dette. Hvis direktøren for organisasjonen ikke oppfyller denne forpliktelsen, kan en bot på 25-50 tusen rubler bli pålagt ham. Det kan også bemerkes at ansvaret for andre ulovlige handlinger fra selskapets ledelse under konkursbehandling er skjerpet.
Konkurs må begrunnes
Før endringene i konkursloven bleinnført, ble det ikke gitt grunnlag for å avslutte saker som er gjenstand for konkurs. Det vil si at dersom retten for eksempel avdekket eventuelle overgrep fra initiativtakeren til konkursbehandlingen, kunne det ikke ha oppstått rettslige konsekvenser. Den nye versjonen av loven sier at det å gå til rettssak, hvor temaet er igangsettingen av prosessen med å erklære skyldneren insolvent, ikke bør begrenses av formell begrunnelse. Det er viktig at låntaker faktisk er insolvent.
Dersom retten derfor finner at skyldnereneller kreditoren, som satte i gang konkursbehandlingen, visste at den aktuelle enheten var fullstendig solvent, det vil si at de søkte fortjeneste, kunne saksbehandlingen i saken bli juridisk suspendert. Forutsatt, selvfølgelig, at innen den tid låntaker ikke har tapt soliditet. En slik regel åpner for at domstolene kan undertrykke samarbeid mellom skyldnere og kreditorer, som på grunn av visse omstendigheter kan være til fordel for dem, men samtidig skade andre interesserte.
