Et høyfrekvent og multifunksjonelt verb på fransk er apprendre. Det er konjugert i henhold til reglene i gruppe III-verb, det vil si utenfor den vanlige regelen.
Den tredje, minste gruppen av verbFransk er en klasse med ord som har særegenheter i konjugasjonen deres - dette er unntak. Gruppene I og II deler de fleste verbene seg imellom, i samsvar med avslutningene -er, -ir, og gir et felles konjugasjonsparadigme. Uregelmessige verb gir ikke en mulighet til å konjugere dem på analogi og krever læring.
Betydning av verbet apprendre
Verb-konjugering vil bare være nyttig hvishvis du selv forstår betydningen av ordet som brukes. Apprendre har flere nyanser av betydning og blir mer forståelig innenfor en synonym serie av verb som har lik betydning.
Ordbokens oppføring tilbyr flere betydninger av ordet apprendre: det er å gjenkjenne, og lære (Xia), og lære, forklare, vise og også kommunisere (apprendre une nouvelle).
Synonymet for "å studere" er verbetførste gruppe étudier. Det innebærer også fordypning i materialet som studeres, seriøs studie. Imidlertid er det en forskjell: étudier, som faire ses études, betyr "å studere i en utdanningsinstitusjon." Apprendre, derimot, bærer med seg en følelse av selvstudium.
Konjugasjonsfunksjoner
Til tross for at den tredje gruppen av verbinkluderer unntak, ordene i det har en tendens til å forene seg i et fellesskap på analogi. For eksempel: comprendre, reprendre, éprendre, apprendre. Konjugasjonen av disse og lignende uregelmessige verb med forskjellige prefikser og polare betydninger tilsvarer ett generelt paradigme av det enkle morfemiske verbet prendre. Grunnlaget for henholdsvis Pr-, er grunnlaget for apprendre. Konjugering vil bestå i å gå sammen med stammen med ender av forskjellige tidspunkter.
I motsetning til mange uregelmessige verb,derivater av prendre endrer ikke partisippet, men bare legger endingen -is til stilken. Dermed er formen for det partiske partisippet for apprendre appris.
Nåværende konjugering av verbet apprendrehar følgende avslutninger: je –ends, tu –ends, il / elle –end, nous –enons, vous –enez, ils –ennent. I fremtiden enkel tid, er den første person entall form apprendrai. Videre er verbet konjugert analogt med avslutningene for Futur simple. I den ufullkomne fortid vil endene bli lagt til appenformen på samme måte.
