Begrepet "determinisme" har latinopprinnelse: "determinatio" betyr "konditionering", "bestemmelse". Ved å bruke dette ordet, som regel, mener de at evnen til noen begynte å definere andre. Så for eksempel bestemmer aksiomene som er til stede i logisk teori de dedikerte teoremene. Eller for eksempel årsaker er i stand til å bestemme konsekvensene som dukker opp av dem. Fra dette synspunktet er det en nær sammenheng mellom kondisjonering og ulike begrunnelser. Det er forskjellige typer determinisme: stive, sannsynlige, definitive og andre.
Mange tenkere i en eller annen form har stiltspørsmålet om påvirkning av miljøfaktorer på livets gang i samfunnet. I dette tilfellet utviklet determinisme i filosofien seg i forbindelse med overgangen til sosio-filosofisk tanke fra å sammenligne natur og samfunn i global forstand til å studere effekten av spesifikke miljøfaktorer (lettelse, naturressurser, klima, etc.) på visse fenomener og prosesser i samfunnet (politisk struktur, produktivitet styrker, befolkningsvekst osv.).
Å reflektere over betydningen av miljøfaktorer, tenkerekom til to logiske ytterligheter. En av dem er mekanisk geografisk determinisme. I følge ham er all menneskelig virksomhet kun betinget av deres naturlige miljø. Den andre ekstremen er absolutt kulturell determinisme. I dette tilfellet ble det understreket at oppfatningen av miljøet som sådan, så vel som dets betydning for samfunnet, utelukkende bestemmes av kultur. Dermed skal forklaringen på menneskelig aktivitet bare være kulturell. Dette tok imidlertid ikke hensyn til at kulturelle muligheter også er avhengig av naturlige forhold.
Geografisk determinisme har blitt anerkjent siden den gangbegynnelsen av andre halvdel av 1800-tallet. Prototypen på teorien var Darwins lære om naturlig seleksjon. Geografisk determinisme i den tiden ble ganske tydelig underbygget fra naturvitenskapens synspunkt. Et av de positive aspektene ved utviklingen av teorien i denne perioden var oppmerksomheten mot menneskets økologi og fordelingen av befolkningen i territoriet. I dette ser noen forfattere begynnelsen av moderne vitenskap - sosial økologi.
Geografisk determinisme var utbredt ogpopularisert takket være Mechnikovs teori. Den russiske tenkeren, som skisserte de grunnleggende postulatene i sitt historiosofiske konsept, vendte hovedsakelig til analysen av spørsmålet om menneskelig frihet, siden det etter hans mening bestemmer karakteren av den menneskelige sivilisasjonen.
Mange tanker uttrykt av Mechnikov er i tråd medideer fra Marx. Sistnevnte mente at det tempererte, ikke den tropiske sonen, ble hovedstadens hjem, og den naturlige arbeidsdelingen var basert på differensieringen av jorda og mangfoldet av naturlige produkter, og ikke på landets absolutte fruktbarhet. Samtidig mente Marx at naturlige forhold bare er en mulighet som sikrer mottak av et overskuddsprodukt, og ikke skaper det av seg selv. I følge Marxs konsept ble således naturlige forhold assosiert med materialproduksjon, og påvirkningen av disse forholdene på menneskers aktiviteter ble vurdert gjennom prisme i produksjonsprosessen.
Tilbake til Mechnikovs historiosofiske teori,det skal bemerkes at tenkeren vurderte de store elvene som den viktigste faktoren som bestemte selve opphavet og den påfølgende utviklingen av sivilisasjonen. Tenkeren skrev at forskjellige kulturer hadde sterke forskjeller på grunn av isolasjon fra hverandre.
Sammenlignende analyse av kulturen til det gamleØst og vest kom Mechnikov til den konklusjon at Vesten er overlegen i alle henseender mot Østen. Dette, ifølge tenkeren, skyldtes de geografiske fordelene til de vestlige territoriene.
