Elementer av det politiske systemet samhandlerseg imellom, og dermed lar den fungere som en helhet. Og samtidig er det ikke bare summen deres. Hovedelementene i det politiske systemet kan teoretisk deles etter noe kriterium. Da er betydningen av hver av komponentene mye bedre synlig.
For eksempel hvis du strukturerer det basert pårolleforståelse, så bør det vurderes fra synspunktet av typen interaksjon mellom fagene som utfører visse roller i politikken, styrt av modellene for atferd fra andre på dette området.
Elementer av det politiske systemet kan ogsåskille seg ut med en institusjonell tilnærming. Dette betyr at hver av institusjonene er opptatt av å møte visse behov og utfører visse funksjoner i politikken.
Elementer av det politiske systemet kanå være strukturert etter rekkefølgen på den virkelige maktutøvelsen fra visse grupper, det vil si på grunnlag av politisk stratifisering. Dermed blir direkte beslutninger tatt av den politiske eliten. Byråkratiet gjennomfører disse beslutningene. Vanlige borgere danner en regjering som representerer deres interesser. Det vil si at det politiske systemet inkluderer flere undersystemer. De danner dens integritet.
Elementer av det politiske systemet i samfunnet er umuligehovedsakelig uten institusjonelt delsystem. Helheten i flere institusjoner uttrykker og representerer interesser som har forskjellig betydning (fra offentlig til privat). Makt og ressurser er maksimalt konsentrert i hendene på staten, derfor fungerer den som hovedinstrumentet for å realisere samfunnets interesser. Det er staten som fordeler verdier og presser innbyggerne til å etterkomme myndighetens beslutninger uten å mislykkes. Dette delsystemet inkluderer også forskjellige parter, media og kirken.
Det neste elementet i det politiske systemet ernormativt undersystem. I juridiske dokumenter er visse regler faste, på bakgrunn av hvilken samspillet mellom fagene som inngår i politisk samhandling finner sted. Noen normer er gitt muntlig i form av skikker og tradisjoner fra generasjon til generasjon.
Emner med politiske forhold, etter disseregler (skrevet og uskrevet), samhandle med hverandre. Typene av slik interaksjon, basert på uenighet og godkjenning, dens styrke - alt dette utgjør et kommunikativt undersystem. Ved å bruke kommunikasjonsmidlene går myndighetene i dialog, utveksler informasjon med samfunnet og svarer på kravene fra fagene.
Politisk samhandling foregår alltid iet visst kulturelt og religiøst miljø er betinget av dens homogenitet. Det kulturelle undersystemet består av underkulturer, tilståelser som råder i samfunnet og danner deres eget system av verdier, prioriteringer, oppfatninger, normer for oppførsel og tenking om politikk. Dermed får politikernes handlinger en betydning som er meningsfull for alle; det er innflytelse på stabilisering i samfunnet, på samtykket mellom dets fagpersoner. Jo mer homogen kulturen er, desto mer effektiv blir aktivitetene til politiske institusjoner. Det dominerende elementet i dette delsystemet er religion. På grunnlag av dette bestemmes en modell for samhandling mellom medlemmer av samfunnet og atferden til hver enkelt person.
Makt utøves på forskjellige måter ogmetoder, hvis helhet bestemmes av samfunnsmodellene, tilsvarende verdiene og ideene til en gitt kultur. Denne kombinasjonen av teknologier som brukes i politikk og utgjør et funksjonelt undersystem. Forholdet mellom makt og samfunn, deres integrering og integritet er preget av hvilke metoder den bruker for å implementere maktforhold (samtykke eller tvang).
Alle elementer i det politiske systemet er avhengige av hverandre. Ved å samhandle påvirker de systemets tilstand som helhet, og hjelper det til å fungere i samfunnet.
