Vi har et rikt språk som er slikkraftig og fleksibel, som kan uttrykke bokstavelig talt alt med ord. I sin storhet er det ikke dårligere enn noe språk i verden. Den blir stadig forbedret, samtidig som den har et rikt grunnlag og språklige tradisjoner. Det er verdifullt og selvforsynt, det er folkets historie, og gjenspeiler kulturen. Språket må beskyttes og studeres; dette bør bli en nødvendighet for enhver russisk person. Et språks storhet og rikdom gjenspeiles i bøker, spesielt de som er knyttet til klassisk litteratur, eller i ordbøker og oppslagsverk som gjenspeiler normer. Og selvfølgelig må vi kjenne og huske de store forskerne som la grunnlaget for vårt morsmål.
Lingvistikk
Lingvistikk er studiet av språk.Hun undersøker språkets hovedfunksjon som kommunikasjonsmiddel, dets historiske utvikling og mønstre. Lingvistikk studerer språkteorien: hva er språksystemet, hvordan ser språkenheter ut, hva er arten av grammatiske kategorier osv.
Vitenskapen observerer talefakta, oppfatter morsmål, språklige fenomener og språklig materiale.
Lingvistikk er nært knyttet til andre vitenskaper: historie, arkeologi, etnografi, psykologi, filosofi. Dette skjer fordi språket følger oss overalt, på alle områder av livet.
I enhver vitenskap identifiseres nøkkelpersonligheter.Når vi snakker om lingvistikk, kan vi nevne følgende navn: Viktor Vinogradov, Baudouin de Courtenay, Lev Shcherba og mange andre. La oss også nevne navnet på vår russiske vitenskapsmann Sergei Ivanovich Ozhegov, som denne artikkelen vil bli dedikert til.
Kjent språkforsker
Sergei Ozhegov, som ble uteksaminert fra gymsalen i Tverskayaprovinsen, den gang det filologiske fakultetet ved Leningrad universitet, som deltok i kamper på territoriet til den ukrainske flåten under borgerkrigen, fullførte forskerskolen, underviste ved mange universiteter i Moskva, er i dag bedre kjent som forfatteren og kompilatoren av ordboken, som vi bruker den dag i dag. Samling av russiske ord av S.I. Ozhegov er resultatet av forskerens kolossale arbeid. Alt moderne felles vokabular er samlet her, tilfeller av kombinerbarhet av ord og de vanligste fraseologiske enhetene vises. Dette verket var grunnlaget for mange oversatte samlinger av russiske ord.
Ozhegov om språk
Snakket mye om å forenkle russisk rettskrivningSergey Ozhegov. Forfatterens sitater inneholdt i tillegg forslagene hans for å forbedre standardutgaven av ordboken, utgitt i 1964. Ozhegov sa at det var nødvendig å legge til nye ord til samlingen som nylig har dukket opp på det russiske språket. Det er også nødvendig å revidere fraseologiske enheter og revurdere begrepene til noen nye ord. Og selvfølgelig må vi ta hensyn til normene for bruk og uttale av det russiske språket.
En annen uttalelse fra S.I.Ozhegova om språk angår nøyaktigheten av ordbruk. Forskeren snakket om en høy talekultur, som består i evnen til å finne et forståelig, passende ord for å uttrykke ens tanker.
Denne russiske lingvistens ordbok har blitt populærreferansepublikasjon. Sergei Ozhegov spøkte selv med dette. Sitatene hans indikerer behovet for denne samlingen: Antall publiserte bøker i ordboken er ikke dårligere enn antallet publiserte verk fra klassikerne fra marxismen-leninismen.
Liv og kunst
Etternavnet til den berømte lingvisten har sibirske røtter. Det er basert på ordet "brenne"; det ble brukt til å kalle en pinne som ble brukt til å teste beredskapen til smeltet metall for støping.
Ozhegov Sergey Ivanovich, snakker om sin biografi,alltid nevnt det faktum at deres etternavn kommer fra Demidov livegne. I familien til bestefaren hans, som jobbet ved smelteverket i Jekaterinburg i mer enn femti år, var det fjorten barn, og alle av dem hadde senere høyere utdanning.
Sergei Ozhegov ble født inn i familien til en gruveingeniør og en jordmor på et fabrikksykehus i slutten av september 1900. Hans lille hjemland er landsbyen Kamenoye i den tidligere Tver-provinsen.
Tørsten etter kunnskap som ligger i etternavnet deres manifesterte seg idet faktum at Sergei Ivanovich Ozhegov, etter å ha gått inn i en høyere utdanningsinstitusjon, ble tvunget til å avslutte studiene og gå til fronten. Men etter å ha kommet tilbake fra fronten, ble han fortsatt uteksaminert fra Leningrad University på 20-tallet. Lærerne hans var de da kjente lingvistene V.V. Vinogradov og L.V. Shcherba. Sergei Ozhegov gikk umiddelbart inn i kretsen av Leningrad-forskere, og møtte deretter sine Moskva-kolleger og fikk berømmelse der.
Siden 1952 har S.I.Ozhegov var leder for litteraturavdelingen ved USSR Academy of Sciences. Vitenskapelig aktivitet gjenspeiles i Forklarende ordbok for det russiske språket, hvor hovedredaktøren var D.N. Ushakov. Utviklingsteamet inkluderte Ozhegov. Ozhegovs fortjeneste er også forfatterskapet til "Dictionary of the Russian Language".
Vennskap med kjente lingvister
På den tiden i Leningrad var de viden kjentlingvister V.V. Vinogradov og D.I. Ushakov. De får også selskap av Sergei Ivanovich Ozhegov, en lingvist hvis karriere utvikler seg med suksess her, siden han er en del av gruppen som jobber med firebindsutgaven av D.I. Ushakova.
Mer enn tretti prosent av ordbokoppføringene i denne samlingen tilhører S.I. Ozhegov. Også på dette tidspunktet er det en aktiv samling av materialer til "Ordbok over skuespillene til A.N. Ostrovsky".
I tillegg er den unge lingvisten venn med den berømte vitenskapsmannen A. Reformatsky, som senere skulle bli forfatter av en klassisk lærebok om lingvistikk.
Ozhegovs hovedverk
Arbeider med materiale til samlingen av D.I.Ushakova, Sergei Ozhegov ble inspirert av ideen om å lage en ordbok for bred bruk. Arbeidet med denne samlingen begynte før krigen med nazistene. Ozhegov trodde på styrken til den røde hæren, som ikke ville tillate tyskerne inn i Moskva, så han ble værende i byen. Han ga all denne vanskelige krigstiden til hjernen sin. Moskva-lingvistene G. Vinokur og V. Petrosyan var medforfattere i arbeidet med ordboken. Men etter hvert flyttet de fra jobben, og S.I. Ozhegov gjorde praktisk talt alt arbeidet alene.
Sergei Ozhegov fortsatte å jobbe til slutten.Ordboken for det russiske språket ble stadig foredlet av ham, konstruksjonen ble forbedret. Forfatteren aksepterte språk som et levende fenomen i stadig endring. Han så med glede på endringene som fant sted i språket.
Det er en rekke kjente fakta som vil utfylle kunnskapen om S.I. Ozhegov og hans ordbok:
- mange uttalte språkforskerens etternavn feil, og la vekt på den andre stavelsen;
- sensur tillot i utgangspunktet ikke ordet "elskerinne" å passere gjennom, og så en fordervet betydning i det;
- Sensuren var også misfornøyd med kirkens vokabular, ord som «naloy», «ikonostase»;
- ordet "leningrader" ble introdusert kunstig under gjenutgivelsen av ordboken slik at ordene "dovenskap" og "leninist" ikke skulle vises ved siden av hverandre;
- tolkningen av ordet "voldtekt" i Ozhegovs ordbok hjalp en fyr med å komme seg ut av fengselet, siden hans handlinger ikke falt under voldtekt;
- det er seks utgaver av Ozhegovs ordbok utgitt i løpet av hans levetid;
- Den siste tiden har student S.I. jobbet med ordboken. Ozhegova N.Yu Shvedova; arvingene til den berømte lingvisten liker ikke noen av prinsippene i arbeidet.
Ozhegov-familien
Sergei Ozhegov opplevde mye i livet sitt; familien hans opplevde mange vanskelige, dramatiske hendelser som er karakteristiske for den russiske intelligentsiaen.
Faren hans, en ingeniør ved Kuvshinova papirfabrikk,fikk en fireroms leilighet, hvor den lokale intelligentsiaen ofte samlet seg. Landsbyen var avansert: innovasjoner ble stadig introdusert på fabrikken, en skole, et folkehus og et sykehus ble bygget. Ozhegovs mor jobbet som jordmor i sistnevnte. I tillegg til Sergei, den eldste, var det ytterligere to sønner i familien deres. Den mellomste ble arkitekt, den yngste ble jernbanearbeider.
I 1909 flyttet familien Ozhegov tilPetersburg. Her gikk Sergei til gymsalen, meldte seg inn i en sjakkklubb og et idrettssamfunn. Etter å ha fullført videregående skole, gikk han inn i en høyere utdanningsinstitusjon, men utdannelsen hans ble avbrutt av krigen.
Likevel, etter krigen fullførte han fortsattuniversitet. Før han mottok vitnemålet, giftet Sergei Ozhegov seg med en student fra filologiavdelingen. Faren hennes var prest, en utmerket selvlært musiker som fremførte klassisk og folkemusikk.
Ozhegov var en veldig sosial person. Vennlige grupper samlet seg alltid i huset hans, og en vennlig atmosfære hersket.
Ozhegovs kone var en utmerket husmor; de bodde sammen i rundt førti år og oppdro en sønn.
Under krigen, Moskva Ozhegov-familienflyttet til Tasjkent, men nesten alle vitenskapsmannens Leningrad-slektninger kunne ikke overleve blokaden. Overlevd av en niese. Den fem år gamle jenta ble sendt til et barnehjem, senere S.I. Ozhegov fant henne og adopterte henne.
Ozhegovs fortjeneste
Ozhegov gjorde mye for russisk språkvitenskapSergei Ivanovich, hvis bidrag til det russiske språket er veldig stort. Han er forfatter og kompilator av mange ordbøker og oppslagsverk. S.I. Ozhegov er kjent som medlem av Moskva byrådskommisjon, nestleder i Vitenskapsakademiets kommisjon, vitenskapelig konsulent og universitetslærer.
Vitenskapelige arbeider av Ozhegov
De viktigste vitenskapelige verkene til S.I.Ozhegov reflekterer spørsmål om russisk leksikologi og leksikografi. Han jobbet mye med historien til det russiske språket, studerte sosiolingvistikk og russisk talekultur. Også Sergei Ozhegov, en lingvist, ga et stort bidrag til studiet av språket til individuelle forfattere (IA Krylov, A.N. Ostrovsky, etc.). Han jobbet mye med normativiteten til det russiske språket: han var redaktør for forskjellige referanseordbøker og språksamlinger.
