For første gang ble jordens naturlige soner utpekt av V.Dokuchaev i 1898. Forskeren mente at levekår (inkludert klima, vannmengde, topografi), samt flora og fauna på et visst territorium er nært forbundet. Derfor må de studeres som en helhet og ta hensyn til gjensidig påvirkning. Dokuchaev var den første som formulerte loven om geografisk zonalitet.
I dag antas det at naturområdet- Dette er et kompleks med eget landskap, som er dannet under påvirkning av klima, i tillegg til egenskapene til fordelingen av fuktighet og varme. I tillegg er denne typen territorier preget av sin egen vegetasjon, unike dyreliv og jordtype.
Det er interessant at de klimatiske sonene i verden og naturlige soner henger tett sammen, siden det er under påvirkning av det ytre miljø at de tilsvarende forhold for eksistensen av levende organismer dannes.
Ekvatorialskog er preget av fuktig ogvarmt klima. Områdene ligger overveiende i Amazonasbassenget (Sør-Amerika), så vel som i Afrika, på begge sider av Kongo-elven. Denne naturlige sonen er også til stede i Australia og noen øyene i Oceania.
Ekvatorialskog er preget avmangfoldig vegetasjon og rikt dyreliv. En stor mengde nedbør og en konstant varm temperatur skaper ideelle forhold for dannelsen av jungelen. Her bor det mange interessante dyr på trær, inkludert aper, dovendyr, flyvende rever. Fuglenes verden er også mangfoldig - her kan du se flere varianter av papegøyer, paradisfugler og kolibrier. For øvrig er det på territoriet til ekvatorialskogen som den største slangen i verden, anaconda, er funnet.
Variabelt fuktige skoger - naturlige soner på jorden,som er preget av sesongmessige værforandringer. Det gir varme, fuktige og kjølige perioder. I de fleste tilfeller ligger slike skoger i den tropiske klimasonen.
Tempererte skoger - mest okkuperteterritorier i Nord-Amerika og Eurasia. Her fremheves det årlige sesongmessige været, som er karakteristisk for et temperert klima. Skog kan være både bredbladet og blandet. De mest karakteristiske plantene i denne sonen er følgende: lønn, eik, bjørk og lind. Når det gjelder faunaen, lever bjørn, ulv, elg, gaupe, og noen ganger sabel og martens i disse områdene.
Savannah er naturlige områder på jordenligger i den tropiske, subtropiske og sukekvatatoriske klimasonen. De okkuperer enorme territorier i Afrika, Australia, Mellom- og Sør-Amerika. Vegetasjonen er hovedsakelig representert av håndverksformede eller gressrike former - fra trærne her kan du bare se baobab, akasie og eukalyptus. Typiske dyr er sebraer, sjiraffer, elefanter og strutser.
Steppene er preget av et tørt klima ogminimum nedbør. Det er derfor bare gressrike representanter for planteverdenen bor her. De amerikanske præriene er hjem til lamaer, coyoter, jaguarer, bison og armadillos. Når det gjelder steppene i Eurasia, er situasjonen her litt annerledes - dyreverdenen er hovedsakelig representert av gnagere.
Ørkener er lokalisert i forskjellige klimasoner.Det eneste fellestrekket er den knappe mengden årlig nedbør og en stor temperaturamplitude (for eksempel om dagen kan temperaturen være 40 grader, og om natten bare 15). Følgelig er floraen og faunaen ikke så rik her. Bare de organismer som har tilpasset seg for å tåle mangel på vann og mat i lang tid, lever i ørkenen.
De polare ørkenene er et annet interessant område,som også har et minimalt med nedbør. Slike områder ligger nær polarsirkelen. Interessant nok regjerer nesten et halvt års dag her, og de neste seks månedene - ugjennomtrengelig natt. De mest karakteristiske representantene for faunaen er isbjørn, sel, pingviner.
Som du kan se, er de naturlige sonene på Jorden veldig forskjellige fra hverandre. Hver av dem har sine egne unike egenskaper.
