Oversatt fra latin, begrepet "sosial"betyr "offentlig", "generelt". Med andre ord er denne definisjonen relatert til det sosiale livet til mennesker. I denne forbindelse er en velferdsstat (i vid forstand) enhver stat som er et resultat av sosial utvikling. I en smal forstand har denne kraftstrukturen imidlertid spesielle funksjoner og er utstyrt med spesifikke egenskaper.
Velferdsstaten eksisterer og handler i nær tilknytning til slike fenomener i det offentlige liv som sivilsamfunn, demokrati, likestilling, frihet og lov.
Det skal bemerkes at ideen om å danne slikestrukturer dukket opp på slutten av det 19. - begynnelsen av det 20. århundre. Fremveksten av denne ideen var resultatet av objektive prosesser i det sosiale og økonomiske livet i samfunnet. Samtidig kom de grunnleggende prinsippene - likhet og frihet - under disse forholdene i konflikt med hverandre.
Teoretisk har to tilnærminger til forholdet mellom frihet og likhet i samfunnet blitt dannet.
Figurer som Mill, Smith, Locke, Constant ogandre forsvarte teorien om individuell menneskelig frihet. Samtidig måtte velferdsstaten sikre beskyttelsen av denne friheten mot inngrep, inkludert selve makten. Samtidig forsto disse tallene at det til slutt ville være ulikhet, men de så på frihet som den høyeste verdien.
I henhold til en annen tilnærming, som ble utropt av Rousseau, burde alt være underlagt likhetsprinsippet og samtidig bevare viktigheten av personlig frihet.
Prinsippet om frihet fremmet frigjøringinitiativ og initiativ fra mennesker, utvikling av private virksomheter, markedsforhold. Under styrking av det økonomiske potensialet i de borgerlige landene hadde individuell frihet således et økonomisk grunnlag.
Imidlertid i ferd med å akkumulere og utvikle rikdommot slutten av 1800-tallet begynte eiendomsdelingen av samfunnet, dets polarisering, som truet en sosial eksplosjon. Under disse forholdene var en overgang fra frihet til etablering av likhet nødvendig. Dermed begynte den nye velferdsstaten å aktivt gripe inn i det sosiale og økonomiske livet til befolkningen.
Deretter ideen om å skape en ny dominansstrukturen har fått mer aksept. Velferdsstaten begynte å bli legemliggjort i praksis, og dens kvaliteter og funksjoner ble reflektert i grunnloven i moderne land.
For første gang ble en slik maktorganisasjon dannet i FRG. I en eller annen grad gjenspeiles velferdsstatens prinsipper i grunnloven i Portugal, Italia, Frankrike, Spania, Tyrkia og andre land.
Stor verdi i praktisk og teoretiskKeynes 'lære ble brukt til å utvikle ideen om å danne denne maktorganisasjonen. Påvirket av synspunktene til denne engelske økonomen, oppstod begrepet velferdsstat.
Forskerne bemerker at det ikke er tvilkatalysatoren for utviklingen av ideen og dens implementering i det offentlige liv i Vesten var dannelsen av det sovjetiske systemet. Hun erklærte hele tiden i sine konstitusjoner og andre juridiske handlinger den sosiale orienteringen av hennes politikk.
Til tross for at den politiske erklæringen ogteorien om sosialisme ble fremmet under forholdene til et reelt fravær av sivilsamfunn, demokrati, lov, frihet, likhet, ifølge forskere kan man ikke benekte de virkelige prestasjonene innen sosialistiske lands offentlige politikk.
I følge mange forfattere, dannelsenden sosiale staten er bare mulig under demokratiske forhold, og selve maktorganiseringssystemet må være lovlig (i den moderne forståelsen av denne kvaliteten). I dag, som eksperter bemerker, er prosessen med dannelsen av denne strukturen ikke bare politisk og økonomisk, men også moralsk.
