Построение социалистической системы в СССР Det skjedde under ganske vanskelige forhold. På den ene siden ble den kapitalistiske kretsens stilling styrket, og på den andre vokste trusselen om krig. Nazi-Tyskland krenket vilkårene i internasjonale traktater, bevæpnet seg aktivt og forberedte seg på å starte en voldelig nyinnspilling av verden. I de fjerne østlige områdene hadde Japan et slikt mål, og i det fascistiske Italia i Afrika, Balkan og Middelhavet.
Disse kreftene prøvde hele tidenutvide sin innflytelse til andre stater. Så det var krig i Etiopia, Spania, Kina. Fiendtlighetene kunne spre seg til hele verden. Under disse ganske vanskelige forholdene ble det lagt stor vekt på den sovjetiske regjeringens kamp mot de fascistiske angriperne, for utbruddet av universell fred og for kollektiv sikkerhet.
Sovjetunionens prestisje vokste takket være dets fredelige politikktidligere, og strever for å sikre fredelig sameksistens i land med forskjellige sosiale og økonomiske systemer. Suksessene Sovjetunionen oppnådde med å bygge sosialisme var heller ikke av liten betydning. Myndighetene i de borgerlige statene måtte regne med alt dette, særlig de hvis interesser ble truet av en aggressiv fascistisk politikk.
I verden siden 1919 begynte å eksistereinternasjonal liga. Nasjonene som utgjør den har vedtatt et spesielt charter. Dens bestemmelser gjenspeiler målene og målene til foreningen. Opprettelsen av Folkeforbundet antok utviklingen av samarbeid mellom maktene. Hensikten med organisasjonen var å sikre fred og sikkerhet for alle mennesker.
Etter å ha forlatt International League Tyskland ogJapan fikk muligheten til å gjennomføre sine aggressive planer. Fram til dette punktet var alle deres impulser i en eller annen grad inneholdt. Samtidig ga mange andre land uttrykk for sin mening om at det er nødvendig med Sovjetunionens inntreden i Folkeforbundet under de eksisterende vanskelige forholdene. På sin side forsøkte Sovjetunionen å bruke alle tilgjengelige metoder for å etablere fred. I denne forbindelse forutsatte beslutningen som ble tatt av sentralkomiteen for det kommunistiske partiet i Sovjetunionen om utplassering av handlinger for å sikre kollektiv sikkerhet bestemmelser som Sovjetunionen kunne komme inn i Folkeforbundet. Det var også tenkt å undertegne en regional avtale med et stort antall europeiske land om gjensidig forsvar mot aggressive angrep.
Sovjetunionen gikk inn i Folkeforbundet i 1934år 18. september. En uke før denne hendelsen ble Sovjetunionen offisielt invitert på vegne av trettifire land. Sovjetunionens inntreden i Folkeforbundet fant sted med noen forbehold. Dermed uttrykte Sovjetunionen visse uenigheter med en rekke bestemmelser i Charteret, visse metoder som bryter med suvereniteten til noen folkeslag, særlig med fravær av forpliktelser for rasemessig likhet, samt med det koloniale mandatsystemet.
Adopsjon av Sovjetunionen i denne foreningenpekte på den mektige autoriteten til den sosialistiske staten. Dermed var det en internasjonal juridisk konsolidering av posisjonen (lenge åpenbar) at uten Sovjetunionens deltakelse er det umulig å løse problemer i det internasjonale livet.
Som en del av Folkeforbundet førte Sovjetunionen en aktiv kamp fordannelsen av en front av makter som strever for fred, samt for å skape en kollektiv sikkerhetsstruktur. Samtidig gjennomførte den sosialistiske staten sin vedvarende kamp for fred på en internasjonal konferanse om nedrustning, både etter og før han ble med i den internasjonale organisasjonen av land. Samtidig foreslo Sovjetunionen å gjøre denne konferansen permanent. Deltakerne avviste imidlertid dette forslaget. Men initiativet til sovjetiske diplomater fremkalte en ganske levende reaksjon blant det demokratiske verdenssamfunnet, som med rette betraktet Sovjetunionens aktiviteter som en avgjørende faktor i spørsmålet om å styrke sikkerheten i verden.
