Økonomisk aktivitet for enhver bedriftinkluderer flere komponenter. Et av de viktigste elementene er finanspolitikk. Det kommer til uttrykk i helheten av aktiviteter utført av eier, arbeidskollektiv, administrasjon (i samsvar med eierform og type virksomhet). Disse aktivitetene utgjør finanspolitiske instrumenter. Det gjennomføres for å finne og anvende virkemidlene for å løse hovedoppgavene og implementere hovedmålene.
Aktivitetssettet inneholder utviklingenkonsepter som er vitenskapelig begrunnet og rettet mot dannelse av aktiviteter, etablering av sentrale bruksområder for midler. Nåværende økonomiske behov påvirker varigheten av disse aktivitetene. Av liten betydning er studiet av etterspørselen etter tjenester og produkter, vurderingen av ulike (materielle, intellektuelle, arbeidskraft, informasjon) ressurser i organisasjonen, og prognoser resultatene av aktiviteter. Dermed kan bedriften implementere finanspolitikk på mellomlang, lang og kort sikt.
Veiledning for bruk av midler er etablert medtar hensyn til de mål som er satt, det utviklede konseptet, organisasjonens stilling i markedet. Kortsiktig finanspolitikk bidrar til den mest komplette og effektive anvendelsen og økningen av det økonomiske potensialet. Det gjenspeiler målrettet bruk av virkemidlene for å løse de taktiske og strategiske oppgavene som er definert av charter (grunnleggende dokumenter) i organisasjonen.
En kortsiktig finanspolitikk tillaterå styrke posisjonen i markedet for tjenester (produkter), for å oppnå optimalt salgsvolum, lønnsomhet og fortjeneste, for å opprettholde balansenes solvens og likviditet.
Under alvorlige forhold på høyt nivåinflasjon, ustabilitet i det økonomiske miljøet, krisen med manglende betaling, mange organisasjoner er tvunget til å iverksette tiltak rettet mot overlevelse. En kortsiktig finanspolitikk bidrar til å løse nåværende problemer, men samtidig danner den noen motsetninger mellom finanspolitiske interesser til myndighetene og organisasjonene. Motsetninger er også bemerket mellom lønnsomheten i produksjonen og kostnadene ved ekstern lån, avkastningen på aksjemarkedet og egenkapital, og andre.
Det skal bemerkes allsidigheten til innholdet i finanspolitikken. Den består av flere hovedlenker. Blant dem skal fremheves:
1. Utvikling av et akseptabelt reguleringsbegrep for organisasjonens kontantstrømmer, som vil gi beskyttelse mot kommersiell risiko og høy lønnsomhet.
2.Fastsettelse av hovedanvisningene for bruk av økonomiske ressurser for den kommende perioden. Dette tar hensyn til muligheten for å utvikle produksjons- og handelsaktiviteter, så vel som det makroøkonomiske miljøet (diskonteringsrente, beskatning, avskrivningssatser, etc.).
3.Gjennomføring av praktiske aktiviteter som er rettet mot å oppnå de tiltenkte målene. Disse inkluderer særlig økonomisk kontroll og analyse, vurdering av reelle investeringsprosjekter og finansielle eiendeler, valg av metode for finansiering av organisasjonen og andre.
Kombinasjonen av disse tre hovedkomponenteneutgjør innholdet i aktiviteter relatert til dannelse og bruk av monetære ressurser. Utviklingen av et effektivt økonomisk reguleringssystem er assosiert med fremveksten av problemer forbundet med harmonisering av utviklingen av organisasjonens interesser, tilgjengeligheten av den optimale mengden økonomiske ressurser, samt opprettholdelse av solvensen på et høyt nivå.
