Tilbake på midten av 90-tallet, å ha i arbeidet dittbordet er ikke en ekkel summende "matrise", men en vakker, kompakt, rask "blekkskriver" var den elskede drømmen til mange, da ikke så mange, databrukere i det post-sovjetiske rommet (de kunne ikke engang drømme om en laser skriver da).
Den første blekkskriveren ble utviklet avSiemens på midten av det tjuende århundre. I 1953 kom den på markedet. Mer presist var det ikke en blekkskriver som er kjent for dagens brukere, men en enhet for registrering av måleresultater, som ved hjelp av en stråle av flytende blekk, som gikk i oppløsning til separate dråper i luften, overførte visse data til papir.
Forfatteren av den første "blekkskriver" i den formen somvi pleide å oppfatte det, er Epson. Og så langt har dette selskapet konsekvent tatt den ledende plassen når det gjelder salg av blekkskrivere, og millioner av brukere svarer på spørsmålet "Hvilken blekkskriver er bedre?" Uten å nøle, svar "Epson".
Hvordan Epsons første blekkskriver fungertefikk navnet piezoelektrisk. Skrivehodet til dette produktet består av tusenvis av små dyser. En piezoelektrisk krystall koblet til membranen er installert i hver dyse. Hvis spenning påføres krystallen, deformeres den, og presser derved på membranen, som skyver dråpen ut av dysen. Over tid har denne trykkmetoden gjennomgått noen endringer (bruk av piezoelektriske plater, piezoelektriske transdusere, etc.), men det grunnleggende prinsippet har ikke endret seg på flere tiår. I tillegg til Epson bruker Brother den piezoelektriske utskriftsmetoden i sine skrivere.
Canon på slutten av 70-tallet moderniserte prinsippetblekkskriverarbeid, tidligere foreslått av Epson. Hovedendringen er at piezokrystallen er erstattet med et varmeelement. Ved å bruke den ble en dråpe blekk i dysen i løpet av brøkdeler av et sekund oppvarmet til en temperatur på 400 ºC, og under påvirkning av termiske ekspansjonskrefter fløy det ut av dysen på papiret. Dette utskriftsprinsippet kalles termisk trykk.
Mange forbedringer til blekkskriverenhentet inn et annet selskap, også kjent for sine utskriftsenheter - Hewlett-Packard. For eksempel, i sine "blekkstrålesystemer" begynte dette selskapet å bruke et noe modifisert termisk utskriftsprinsipp, når blekk faller på papir ikke i væske, men i gassform, dvs. fortsatt i form av oppvarmet damp. Dette er ikke en veldig grunnleggende endring, derfor klassifiserer eksperter som regel ikke Hewlett-Packard blekkskrivere i en egen klasse. Det var også hos Hewlett-Packard på begynnelsen av 90-tallet at de kom på ideen om at ved å blande i forskjellige proporsjoner cyan, magenta og gul, kan en blekkskriver produsere nesten alle andre farger.
Et annet viktig kriterium som deler all inkjetskrivere for to leire, er typen skrivehode. Hewlett-Packard og Lexmark bruker blekkpatroner med innebygde skrivehoder. Andre store blekkskriverprodusenter (Epson, Canon, Xerox, Brother) bruker skrivehoder, som er en del av skriveren, og patronen er faktisk et lite reservoar av blekk. Riktignok har Canon i løpet av de siste årene i sin rimelige "blekkskriver" gradvis gått over til bruk av kombinerte patroner.
Tilnærming med kassett skilt fra utskrifthoder, har sin viktigste fordel i billigheten til selve blekkhuset. Men samtidig er slike skrivere ekstremt sårbare for uttørking av blekk i hodet på grunn av lang tomgangstid. Uønsket regnes som inaktiv i en uke, kritisk - tre til fire uker. Ved en skrivehodefeil, som koster opptil 50 % av kostnaden for en ny skriver, er det som regel billigere å kjøpe en ny skriver. På grunn av dette er skrivere med et kombinert skrivehode, til tross for de høye kostnadene for forbruksvarer, i jevn etterspørsel.
På begynnelsen av dette århundret begynte blekkskriveregradvis forlate scenen, presset av stadig billigere enheter med laserutskrift. Sistnevnte var på siden av hastigheten og billigheten til forbruksvarer. Det så ut til at noen flere år, og blekkskriveren vil bli til et nisjeprodukt, som på en gang skjedde med "matrisen".
Ny impuls til utviklingen og populariseringen av blekkskriverutskrift ga utviklingen av digital fotografering. Brukere, etter å ha fått muligheten til å ikke bære filmen for fremkalling til mørkerommet, tenkte seriøst på om det er verdt å ta bilder et sted, eller kan de skrives ut hjemme? Dermed har hjemmefotoutskrift blitt segmentet der blekkskrivere har blitt gjenfødt. Og det som er bemerkelsesverdig, de føler seg fortsatt bra i det.
