Designarbeid brukt på gjenstanderkapitalbygging, preges av strenghet og bredde i dekning av operasjonelle aspekter. Bygninger av hotelltypen er spesielt komplekse når det gjelder planlegging, siden utviklingen av tekniske spesifikasjoner i dette tilfellet krever en multifaktoriell arkitektonisk og teknisk analyse. Dette skyldes først og fremst kravene i sikkerhetsstandarder. Men generelt bør utformingen av hotell styres av det normative dokumentet SNiP.
Krav til tomter
Landegenskaper er oftedefinere egenskaper og konstruksjonsobjekt. Derfor bør parameterne til arbeidsstedet vurderes på forhånd. Hvis vi snakker om obligatoriske regler, bør sonen ha muligheten for fri tilgang og være plassert borte fra miljøfarlige territorier og industrianlegg. Det tas også hensyn til de geodetiske egenskapene til tomtene som utformingen av hotellene utføres for. Normene som gjelder for boligbygg, og særlig avsnitt II-L.1-62 i SNiP-dokumentene, kan legges til grunn i utviklingen av denne delen av utformingstiltakene.
I tillegg til generelle tekniske og tekniske evnerer det viktig å vurdere det lokale infrastrukturelle potensialet for utvikling. Dette er først og fremst transportstøtte. Som nevnt i reglene, må arkitekter for hvert tiende rom sørge for en plass på parkeringsplassen for minst 1 bil. Hvis vi snakker om 150 steder, beregnes også hotellprosjektene på muligheten for inngang og parkering av en buss.
Romplanleggingsløsninger
Hovedsakelig planlegging fungerer bekymringutvikling av tekniske løsninger for rom og vaskerom. Et av hovedforskriftene i dette området er at hotellrom ikke kan ligge under over bakkenivå. Samtidig, i kjelleretasjene, kan utformingen av hotellet sørge for plassering av en bod, en frisør, et forbrukerservicepunkt, et pantry, et vaskerom, en spisestue osv. Lager og rørleggerarbeid Enhetene kan utstyres på nivå med kjellernivåene.
Spesielle krav til planleggingheiser, matlaging, billet og tekniske rom. Det er viktig at utformingen av hotellene gir høyest mulig isolasjonsbeskyttelse for slike gjenstander i bygningen. Dette gjelder spesielt lokalene der fremdriftssystemer, motorer, pumpestasjoner og søppelrenner opererer. Designere bør sørge for effektiv vibrasjon og støykontroll. Utkastet gir en anbefaling for valg av passende isolasjonsmaterialer.
Regulatoriske krav til tall
Fra et planmessig synspunkt er det toromkategorier. Det er ingen klare skiller mellom disse gruppene. Men egenskapene til den andre kategorien er overlegne den første i området. På den annen side sørger rommene for den første gruppen for mer teknologisk engineering og husholdningsutstyr. Så, utformingen av hotellet i forhold til slike leiligheter forutsetter antall rom fra 1 til 2. Videre varierer det totale arealet fra 9 til 22 m2... Når det gjelder teknisk utstyr, mottar rommet en fullverdig VVS-enhet med servant, toalett, bidet, badekar og dusj.
Den andre kategorien gir som regel 1 rom og opptil 4 senger. Boareal varierer fra 9 til 18 m2... Åpenbart er det nyttige rommet i et sliktsette litt. Derfor sørger prosjekter for hoteller med slike rom for begrenset tilgang på sanitærutstyr. Servanter i entall kan installeres i rommet.
Krav til servicelokaler
De fleste av lokalene beregnet påkundeservice er kafeer, kantiner, buffeer og spisesteder. Det viktigste ved utformingen av slike gjenstander er regnskapsføringen av antall kunder, som er basert på totalbelastningen for virksomheten. Spesifikke tall er angitt i standardene. De regulerer utformingen av hotellet. Spesielt SNiP-nummer 3.25 indikerer at arealet til rommet for et hotell med en belastning på 50 personer må være minst 50 m2... Samtidig er det andre servicepunkter. De har litt forskjellige krav. Så området på kontoret til hotellet, som har plass til de samme 50 personene, kan allerede ha 12 meter2... I tillegg bør arkitekter gi plass i prosjektet til å organisere workshops, en lobbygruppe, et rom for oppbevaring av håndbagasje osv.
Krav til vaskerom
Denne kategorien av lokaler inkluderer slikefasiliteter som sentralt lin, VVS-montering, lagerlagre og ventilasjonsrom. Utformingen av vaskerom og tekniske rom bør styres av prinsippene om å forårsake mindre skade på boarealet. Det vil si at hotellet bygges på en slik måte at disse gjenstandene får den korteste veien for å fjerne avgasser og forurenset luft.
Belysning og elektriske krav
Designløsningen sørger for trede viktigste aspektene ved implementeringen av belysningssystemet. Dette er direkte kunstige lysenheter, enheter med lav strøm, samt utstyr som danner infrastrukturen for kontroll av elektroteknikk. Avsnitt II-B.6 i SNiP regulerer denne delen av designet. Spesielt fokuserer utformingen av hoteller i forhold til belysning på å organisere samspillet mellom elektriske enheter og utgang til et enkelt kontrollpanel. Systemdesignere bør spesielt vurdere prinsippene for optimalisert nettverk. Tross alt er dette en av de dyreste varene når det gjelder kostnadene ved å vedlikeholde og vedlikeholde hotell.
Krav til teknisk utstyr
Hotellet må ha systemerventilasjon, vannforsyning, oppvarming og om nødvendig gassforsyning. Distribusjonssystemer ligger vanligvis i kjelleretasjen eller kjelleretasjen. Om mulig inkluderer prosjektet også et eget rom for det elektriske kontrollrommet, som kun ansatte ved institusjonen har tilgang til. Det er viktig å ta i betraktning at utformingen av hotell ikke sørger for plassering av tekniske og kommunikasjonsutstyr under vasker, dusjer og sanitæranlegg. Også, hvis det er en teknisk mulighet, legges ingeniørledninger i henhold til typen skjulte ledninger.
konklusjon
I tillegg til hoveddelene av designbygningsdesign, utforming av lokaler og plassering av teknisk utstyr, utvikling av tekniske spesifikasjoner bør være basert på økonomiske prinsipper. For at byggingen av et hotell skal være økonomisk, men samtidig av høy kvalitet, må arkitekter nøye analysere utvalget av byggematerialer som er akseptabelt for bruk.
Det er også hensiktsmessig å beregnevisse designløsninger. Dessuten er det ikke alltid den økonomiske begrunnelsen som driver prosjektutviklerne i prosessen med å optimalisere den tekniske løsningen. Ofte er fokus på å forbedre sikkerhetsytelsen eller minimere fremtidige driftskostnader.
