I dag tar nesten alle et valg til fordel for flatskjerm-TVer. Bulkenheter som tar opp et halvt rom er definitivt en saga blott. Flatskjerm-TVer i dag produseres ved hjelp av to hovedteknologier: plasma og flytende krystall.
La oss prøve å finne ut av det konstruktivt: plasma eller LCD, hva er bedre? La oss legge debatten på et vitenskapelig grunnlag.
I dag nærmer plasma og LCD seg hverandretil en venn basert på grunnleggende egenskaper. Hvis forskjellen mellom dem tidligere var ganske merkbar, får LCD nå en stadig større diagonal, og plasma øker levetiden. Så hva er bedre, plasma eller LCD? Hva å kjøpe?
LCD og plasma forskjell
LCD-TV
LCD-skjermer er basert på følgende driftsprinsipp.Molekyler av flytende krystaller beveger seg i rommet under påvirkning av elektrisk strøm. Lys, som passerer gjennom et lag med krystaller eller blir forsinket av dem, kommer inn i lysfilteret. Resultatet er piksler som består av tre underpiksler: grønn, blå og rød. Denne kombinasjonen av piksler er i stand til å lage et bilde på skjermen i den formen vi er kjent med.
TV basert på et plasmapanel
Plasma-TVer fungerer som følger:prinsipp. Alle piksler består av mikrolamper med gass (neon og xenon). De er også tre farger (rød, grønn, blå). Kjeglene som inneholder gassen er koblet til elektroder som leverer spenning. Spenningsnivået bestemmer lysstyrken til lampene. Plasmabildet oppnås på grunn av forskjellen i belysningsgraden på skjermen, som skaper nyansene som oppfattes av øyet.
Komparative egenskaper av hovedparametrene
Plasma eller LCD som er bedre?
1. Skjermstørrelser.
Plasmaskjermer er aldri mindre enn 32 tommer.Minimumsstørrelsen på en LCD-skjerm kan sammenlignes med skjermen til et armbåndsur. Samtidig produseres i dag LCD-paneler allerede i veldig store størrelser, som praktisk talt ikke er dårligere enn plasma. Derfor må du her velge basert på dimensjonene til rommet du planlegger å installere TVen i. Kanskje LCD er mer universell i denne forbindelse.
2. Innsynsvinkel
Plasmasynsvinkel er minst 170grader. LCD-paneler er selvfølgelig dårligere i denne indikatoren. Nye LCD-modeller nærmer seg allerede plasma når det gjelder vinkelrotasjon, men jo større vinkelen er, jo mindre kontrast viser bildet seg å være. Derfor må fordelene med plasma anerkjennes her.
3. Pikselresponshastighet.
Her, når det gjelder generelle parametere, er plasma lederen, ider gassutslipp virker nesten umiddelbart. Krystaller beveger seg langsommere. I de nyeste LCD-modellene er imidlertid påskruningstiden redusert til 1 millisekund, noe som har ført til at bildeuskarphet er eliminert.
4. Bildekontrast.
Plasmaskjermer produserer større bilderkontrastforhold enn LCD-skjermer. Plasma er preget av direkte stråling, noe som resulterer i et rikt og lyst bilde. LCD-matrisen kan simulere lys fra lamper, men sender det ikke ut. Derfor er LCD-skjermbildet mykere. Dette er et spørsmål om forbrukernes smak.
5. Ensartet panelbelysning.
Plasmaskjermer belyses jevnt pgadet samme for alle skjermceller. I LCD er denne effekten vanskeligere å oppnå på grunn av kvaliteten på bakgrunnsbelysningslampene. I tillegg, med høyere lysstyrke, mister LCD-skjermer kontrast. Fordelen ligger med plasma.
6.Energiforbruk.
Plasma bruker dobbelt så mye energi somLCD-TV. Dette skyldes problemet med varmespredning, som krever ekstra viftedrift. I denne forbindelse er LCD mye mer lønnsomt for forbrukeren.
7. Tjenesteliv.
Plasma er designet for et gjennomsnitt på 30 tusen timer, LCD for omtrent 60 tusen. Noen produsenter tilbyr modeller med driftskapasitet på opptil 100 tusen timer.
Resultater: plasma eller lcd som er bedre
Plasma vinner mestindikatorer: trygt for helsen, bildet flimrer ikke, lysstyrke og kontrast er på et høyt nivå, stor visningsvinkel. Den åpenbare ulempen er høyt energiforbruk LCD-paneler er mer økonomisk lønnsomme fordi de sparer energi. I tillegg er de designet for mye lengre levetid og er billigere å erstatte deler.
I det store og hele nå begge teknologiene er så utviklet at de praktisk talt ikke er dårligere enn hverandre i kvalitet. Det er vanskelig å si entydig: plasma eller LCD som er bedre. Valget avhenger av forbrukerens spesifikke behov og subjektive preferanser.
