Undersøk spørsmålet, hva er faktoreneproduksjon tilhører en slags hellige kyr av økonomisk teori, som anser dem som ressurser som på en eller annen måte tiltrekkes for produksjonsaktiviteter. Tradisjonelt inkluderte begrepet produksjonsfaktorer komponenter som arbeidskraft, land og kapital. I andre halvdel av det tjuende århundre ble informasjon lagt til disse komponentene. Noen forskere pekte i tillegg ut gründertalent fra begrepet "arbeid" som en egen indikator.
En analyse av prosessene som forekommer i den moderne økonomien gir grunnlag for å hevde at hensynet til strukturen til produksjonsfaktorer nå krever et visst tillegg og avklaring.
Hvis vi vurderer hva som er faktoreneproduksjon fra et synspunkt av trendene som hersker i den moderne økonomien, blir det ganske åpenbart at for eksempel markedsføring har blitt en helt uavhengig og viktig faktor, hvis rolle under forhold med økende konkurranse knapt kan overvurderes.
Her kommer oppgaven med å møte markedets behov frem, som begrenser bruken av administrative forvaltningsmetoder og derved øker markedsdemokrati og profesjonalitet.
Den klassiske konkurransemodellen er som følger:"Senk prisen, forbedre kvaliteten, gi kjøperen ytterligere fordeler (i form av betaling, forsyninger, vedlikehold osv.)". I tillegg fører implementeringen av konkurransefunksjonene og de positive konsekvensene av dens manifestasjoner i dynamikken i forholdet mellom forbrukspris og varekvalitet til et objektivt behov for dannelse av et konkurransemiljø. Og dette bør ikke bare gjøres i vareprodusenters interesse, men først og fremst forbrukere, og for det andre vil det direkte knytte funksjonene til konkurransen med sine egne fordeler, både for selskaper og for produktene de produserer. I dette tilfellet er det ganske hensiktsmessig å inkludere en virksomhets konkurransefortrinn i faktorene for sosial produksjon.
Som teknologiske fremskritt,produksjons- og ledelsesinnovasjoner, samt globaliseringen av nasjonal og internasjonal konkurranse, teorien om komparative fordeler av produksjonsfaktorer, som er i overflod, selve problemet, som er relatert til produksjonsfaktorer, opphører å oppfylle de moderne kravene til økonomisk vitenskap. For tiden får en ny teori om konkurransefortrinn økende anerkjennelse. Det betyr følgende:
en.Fordelene med bedriften og produktet er ikke lenger statiske. De endrer seg under påvirkning av innovasjon og investeringsprosesser i teknologi og produksjonsteknologi, styringsmetoder og organisasjonsformer, på den måten varer markedsføres.
2.Konkurransebasert markedsfordel er ikke den eneste mekanismen. Staten betraktes her som det viktigste emnet for dannelsen av konkurransestrategier og fordelene ved en bedrift. I denne forbindelse suppleres markedsmekanismen med den statlige mekanismen for å regulere konkurranseforhold og virksomheters konkurranseevne.
3. Globaliseringen av økonomien tvinger bedriften til å ta hensyn til ikke bare sine egne interesser og bransjens interesser, men også nasjonale og internasjonale forhold når de danner fordelene.
Alt dette vitner om det å svare påspørsmålet om hva som hører til produksjonsfaktorene, kan vi med en viss grad av tillit si at konkurransefortrinn har blitt en helt håndgripelig og separat faktor. For å skape dem, må staten treffe tiltak for å danne et konkurransemiljø og beskytte konkurransen, stimulere til kontinuerlig innføring av innovasjoner, optimalisere og forbedre statlig regulering, med tanke på utviklingstrendene i verdensøkonomien.
Disse fordelene kan defineres somvirksomhetens effektivitet på ethvert område, som for det første gir den de beste mulighetene (i sammenligning med konkurrenter) for å tiltrekke seg og beholde forbrukere, og for det andre, gjør at du kan få et stabilt overskudd og på dette grunnlag sikre reproduksjon av fast kapital.
