Urteholdig fôrplante i belgfrukterfamilienRussland er representert med flere alternativer. Først og fremst er det hvit, rosa eller rødkløver. Den har bemerkelsesverdige fôringskvaliteter, er rik på proteiner og har blitt brukt som husdyrfôr (derav navnet fôrplante).
Den vanligste kulturen er nettopprødkløver, som har blitt dyrket i vårt land i mer enn to hundre år. Planten elsker fuktig jord, gjødslet med organisk materiale og mineralblandinger, den utvikler seg godt på nøytrale eller svakt sure jordarter. Den rosa sorten er mer krevende på bakken og har en litt bitter smak, derfor blir den mindre spist av dyr.
Det er en annen verdifull urteaktig fôren plante av belgfrukterfamilien. Dette er alfalfa. Avlingen er utbredt på grunn av den høye fordøyeligheten av fôr og rekordfruktbarhet i de sørlige regionene. Forsynt med varme og fuktighet, kan du få opptil 7 slåtter (ca. 250 kvint høy) per hektar. På tomter uten ytterligere vanning kan omtrent 90 centners per hektar høstes i 2-3 slåtter i løpet av en sesong.
En fôrplante av belgfrukterfamilien, som f.ekssainfoin, vokser godt på svart jord, skog-steppe og steppe. Det kan trives på steinrike kalkrike jord; det er en honningplante. Sainfoin dyrkes hovedsakelig i Nord-Kaukasus, den tåler tørke, og gir omtrent 22 fôreenheter per prosent av avlingen når den konsumeres av dyr.
En annen urteaktig fôrplante av familienbelgfrukter har vært kjent siden det gamle Roma og kalles "vetch". Den dyrkes i Kaukasus, i noen sentrale regioner i Russland, så vel som i Hviterussland. Korn, ensilasje, høy og grønt fôr oppnås fra avlingen. Dessuten inneholder sistnevnte 22 fôrenheter per prosent av massen. Fra en hektar, underlagt jordbruksteknologi, kan du samle opptil 20 centners korn eller ca 250 centners grønn plantemasse, noe som gjør avlingen veldig attraktiv for deltakelse i vekst i husdyrbruk.
Der det mest upretensiøse urteaktige vokseren fôrplante av belgfrukterfamilien? Når det gjelder motstand mot ytre påvirkninger, er sårangen i front. Dens høye frostbestandighet (den tåler temperaturer opp til minus syv grader Celsius), lite krevende jord, tørkebestandighet gjør det mulig å utvide dyrkingsområdet til Vest-Sibir. Vekstsesongen (ca. 112 dager) gjør det mulig å skaffe rundt 230 sentre grønne planter i sentrum av Russland, eller omtrent 17 centner korn per hektar. Kulturen spises med glede av hester og sauer, mindre villig brukes av storfe.
Den urteaktige planten av belgfrukterfamilien lupin varkjent i det gamle Egypt. Den ble brukt til å mate både dyr og mennesker (bønner). I dag brukes den til å skaffe grønt gjødsel, samt en fôravling. Fra en hektar med avlinger av gul lupin kan du samle opp til 400 centners plantegrønn masse eller ca 15 centners korn. Samtidig inneholder planten ikke farlige alkaloider, siden det på midten av 30-tallet av det tjuende århundre ble avlet nye varianter i Sovjetunionen som oppfyller kravene til matsikkerhet.
I tillegg i de vestlige regionene i Russland og i Hviterusslanddu kan finne en slik kultur som seradella, som er perfekt tilpasset dårlig sand og sandjord. Når gjødsel påføres fra en hektar, kan det oppnås opptil 298 centners med grønn masse som brukes til husdyrfôr. Dessuten vokser avlingen raskt etter klipping, noe som gir gode muligheter for beitedyr.
